Shaku

Shaku (尺) er en gammeldags japansk måleenhet for lengde, tilsvarende ca. én fot. Som med mange andre måleenheter, var denne en idé hentet fra naturen: gjennomsnittslengden mellom «leddene» i bambus. Siden 1891 har shaku vært definert som 10/33 deler av en meter (ca. 30,3 cm, eller 11,93 tommer, eller mer nøyaktig 3,3 shaku på én meter. Én shaku blir delt i 10 sun (寸).

En annen måleenhet ble også kalt shaku, men denne var kun for å måle størrelser på tekstiler. Denne shakuen ble beregnet til å være 125/330 deler av én meter (ca. 37,9 cm, eller 14,9 tommer). Når det var nødvendig med en måte å skille på disse shakuene, så ble tekstilenheten referert til som "Kujirajaku" (hvalshaku, ettersom linjalene brukt til tekstilmåling var laget hvalhår) og den andre shakuen ble referert til som kanejaku (metall shaku).

På grunnlag av japansk lov ble denne måleenheten tatt ut av offisiell bruk den 31. mars 1966, men på enkelte områder som tradisjonelt snekker/trearbeid og sverdproduksjon blir denne måleenheten ennå brukt. Måleenhetene ken og jō er enda større enn én shaku: seks shaku blir en ken; ti shaku blir en jō. Ken blir mest brukt til å måle avstanden mellom søylene i tradisjonelle bygninger som f.eks buddisttempel og shintohelligdommer.

Den ekte «gyldne shaku» linjalen (laget av elfenben) blir oppbevart i Shosoin i Nara.

Shakuhachi er et japansk musikkinstrument som er 1 shaku og åtte (hachi) sun langt.

Eksterne lenker

• Japanese Metric Changeover av Joseph B. Reid, President Emeritus, Canadian Metric Association (U.S. Metric Association side)
• Details of the two shaku units ved sizes.com