Serk

Tusjtegning av den svenske offiseren og kunstneren Fritz von Dardel 1888 som viser en mann og kvinne i side nattserker. Serken hans har nedfelt skjortekrage, hennes har rund halslinning med utringning.

Foto: Nordiska museet, Stockholm

Utsnitt av maleriet «Skuronn» som viser en kontinental bondejente fra 1800-tallet iført tradisjonell serk under livstykke med snøring. Hun bærer ellers skjørt med grovt arbeidsforkle og skaut på hodet.

Ordet serk har i norsk, dansk og svensk også blitt brukt om andre kittel- eller kjoleliknende underplagg for kvinner og menn. Bildet viser den svenske dikteren Gustaf Fröding iført «särk», det vil si sjukeskjorte, 1908.

Foto: Herman Hamnqvist

Serk har vært vanlig betegnelse for ulike typer enkle underkjoler og underskjorter fra middelalderen til tidlig på 1900-tallet. Bildet viser en prostituert kvinne i Storyville i New Orleans i USA 1912 iført ermeløs chemise, en underkjole eller serk, med blondekant, rynker og sløyfe i datidens snitt.

Serk er et langt, løsthengende underplagg til å trekke over hodet og oftest utstyrt med ermer. Plagget likner på ei vid, sid skjorte eller en kjortel. Ordet blir brukt både om underkjoler som kvinner brukte i middelalderen og seinere, om nattskjorter for kvinner og menn og om annet undertøy fra gamle dager som er formet som trøyer og kjoler. I dag brukes ordet også om underkjoler eller skjorter til en bunad, ofte båret under et livstykke.

Historikk og varianter

Betegnelse

«Serk» ble skrevet serkr på norrønt og sierc på gammelengelsk. Ordet kan være lånt fra romansk og er kanskje avledet av de latinske ordene siericum og serica som betyr «(plagg av) silke».

Betegnelsen blir oftest brukt om historiske hverdagsplagg, først og fremst undertøy og nattøy i vikingtida, middelalderen og framover til tidlig på 1900-tallet. Utenpå serken har en tidvis båret en kortere overkjortel som ble kalt blæja. I fransk overklassemote kom en lengre, trang variant av ytterplagget som ble kalt bliaud.

På dansk og i eldre norsk har særk dessuten blant annet betegnet «skjorteliknende kledningsstykke for menn (eller begge kjønn)», «likskjorte» og «hvit lerretskjortel brukt i gudstjeneste» (messeserk, korserk og liknende).

Fra begynnelsen av 1800-tallet brukte overklassen det franske ordet chemise (dannet fra latinsk camisia, «skjorte»), mens vanlige folk beholdt navnet serk til omkring 1900.

Kvinne med badekvast, vannholk og lett, ermeløs serk (underkjole). Fra Wenzelbibelen, et bøhmisk manuskript lagd for kong Wenzel på 1390-tallet. «Kvinne som bader i en bekk» malt av nederlenderen Rembrandt van Rijn i 1654. Bildet viser partneren Hendrickje Stoffels i vid serk med store ermer. Bruk i middelalderen og framover I tidlig middelalder tok fornemme kvinner i bruk en underkjortel laget av silke eller fint, hvitt lerretsstoff som ble kalt serk. I Norden bar kvinnene i middelalderen vanligvis serk, kort underbrok og strømper under fotsid kjortel og kappe. På hodet brukte de skaut eller hodelin. Mennene gikk med knekort kjortel, langbrok (lange strømper eller hoser), skjorte og kort underbrok (skrevklede). Underkjortler har vært av lin, overkjortler av ull. På 1500- og 1600-tallet bar kvinnene i Europa tynne serker og underkjoler under korte kjortler i form av kitler, under jakker og så videre. På landet var hvite lerretsserker vanlig hjemme- og arbeidsdrakt for kvinner helt opp til 1870-tallet, skjorteplagg som ble båret med livstykke og skjørt over. En serk kunne sys på samme måte som en kjole, med innsydde kiler i sidene og under ermene for større vidde. Serker kunne også være ermeløse, med skjørt og liv i ett og bånd eller seler over skuldrene. Serker ble båret mot kroppen under kjolen, eller med en underserk. Serker har tradisjonelt blitt lagd av grovere eller finere lin, hamp eller ull, men seinere også av bomull. Serker kunne være pyntet med broderier, blonder og andre detaljer.

Annet

• «Serkland» er den gammelnordiske litteraturens betegnelse på sarasenernes land, det vil si de asiatiske og afrikanske landa ved Middelhavet. Navnet kan være dannet av ordet serkr fordi sarasenerne gikk kledt i serk, det vil si sid kjortel.^{[trenger referanse]}
• Det norske uttrykket «sus i serken» betyr «liv, fart i sakene».
• Ordet serkr kan også bety omtrent «barm», for eksempel i uttrykket hafa dreng i serk, det vil si «ha mot i brystet».
• Sidsel Sidsærk er ei barnebok fra 1903 skrevet av Hans Aanrud. Den handler om ei fattig legdejente i ei norsk bygd.
• Vikingen Halvdan Ragnarsson hadde kallenavnet Hvitserk eller Kvitserk, angivelig fordi han gikk kledd i hvite klær.

Se også

• Kjole, stakk
• Nattkjole, underkjole
• Nattskjorte, pysjamas
• Morgenkåpe
• Bliaud, trang ytterkjortel båret av kvinner og menn i overklassen i middelalderen
• Trøye, tunika, kittel, kjortel
• Chemise (fra latinsk camisia, «skjorte»), fransk og engelsk betegnelse for dameundertrøye

Eksterne lenker

• «DigitaltMuseum: Søk: 'serk'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. 
• Mønster til middelalderserk
• Oppslagsordet «särk» i Svenska Akademins ordbok