Hopp til innhold

Seriff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skrifttype uten seriffer (grotesk eller sans-serif
Skrifttype med seriffer
Seriffene markert med rødt

Seriffer er de mer eller mindre tynne tverrstrekene som avslutter stammene til skrifttyper i antikva-familien (vanlig trykkskrift). Seriffer kalles også føtter. Et eksempel på en skrifttype med seriffer er Times New Roman.

Selv om det har vært vanskelig å bevise, er det en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten gjennom å skape en sammenheng mellom bokstavene, men senker lesbarheten hvis skriften er veldig liten. Fonter med seriffer brukes derfor nesten utelukkende i bøker, men brukes langt mindre for tekst på skjerm. Teksten du leser nå er for eksempel satt i en sans-serif-font (uten seriffer).

I videre forstand brukes også begrepet seriffer om andre dekorasjoner på skrifttegn, som dråper eller flammer på hebraiske bokstaver som ש. Selve ordet kommer via tysk fra nederlandsk schreef, dannet av schrijven, «skrive».[1]

Lesbarhet

[rediger | rediger kilde]
Seriffer fra forskjellige tidsepoker: den tidlige renessanse-antikvaens seriffer ble inspirert av skriveskrifter med breipenn, i barokken ble de mer avrundet mot stammen, mens klassisistiske, spinkle seriffer står vinkelrett på stammen.

Det er en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten til trykt tekst, og seriffer er derfor dominerende i lengre trykte tekster som avisartikler og bøker.[2] Effekten har imidlertid vært vanskelig å måle i vitenskapelige undersøkelser, og ulike studier har gitt tvetydige resultater. Colin Wheildon, som forsket på dette i perioden 1982–1990, fant at mangel på seriffer førte til ulike vanskeligheter som svekket leserens oppfatning av teksten.[3] Ifølge Kathleen Tinkel, tyder undersøkelser på at «de fleste sans-serif-fonter har litt lavere lesbarhet enn de fleste seriffonter, men … forskjellen kan oppveies gjennom generelt god setting».[4] Andre studier har ikke funnet noen signifikant forskjell i lesbarhet mellom fonter med og uten seriffer.[5][6]

For skjermbruk er det mer vanlig å bruke fonter uten seriffer (sans-serif). Spesielt ved lav oppløsning ser fonter uten seriffer generelt bedre ut. Teknologier som font hinting, antialiasing (kantutjevning) og subpiksel-rendering har imidlertid bidratt til å forbedre lesbarheten for seriffonter på skjerm og forskjellen mellom skjerm og papir er blitt mindre.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ [1]
  2. ^ Merriam-Webster's Manual for Writers and Editors, (Springfield, 1998) p. 329
  3. ^ Wheildon, Colin (1995). Type and Layout: How Typography and Design Can Get your Message Across - Or Get in the Way. Berkeley: Strathmoor Press. s. 57, 59–60. ISBN 0962489158. 
  4. ^ Kathleen Tinkel, "Taking it in: What makes type easy to read," adobe.com Accessed 28 December 2010. p. 3.
  5. ^ Poole, Alex. «Which Are More Legible: Serif or Sans Serif Typefaces?». Arkivert fra originalen 22. april 2012. Besøkt 30. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. april 2012. Besøkt 17. juni 2012. 
  6. ^ A Comparison of Two Computer Fonts: Serif versus Ornate Sans Serif Arkivert 4. april 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]