Semafor

Semafor (av gresk sema, «tegn», og ferein, «å bære») er et system for «skriftlig» (alfabettilknyttet) kommunikasjon over lengre avstander med fri sikt ved hjelp av armer med signalflagg eller en stolpe med tilsvarende bevegelige armer.

Semaforalfabetet er ett av flere kommunikasjonsmidler som kom i bruk før telegraf og trådløs radio overtok. Spesielt jernbanevesen og losvesen så seg nytte av denne måten å sende meldinger på, og brukte den til korte kodete meldinger om ventet/uventet anløp m.m. Det er fortsatt i bruk i enkelte lands militære styrker som reservekommunikasjon som ikke kan avlyttes eller lett forstyrres. I speiderbevegelsen er det fortsatt beskrevet i speiderboken.

På faste signalstasjoner var det mulig å bruke lys, slik at en fikk en mulighet til også å sende om natten. Dette ble sjelden gjort, da feilavlesningsmulighetene ble uønsket store.

Bruken av slike signalstasjoner ble utbredt omkring 1800-tallet, med flere systemer i bruk.

Flaggenes utforming og farge har variert etter hva en har sett som lettest avlesbart. Alfabetet nedenfor er fremstilt slik en ser det når en mottar en melding. Senderen må altså gjøre dette speilvendt. En del av tilleggstegnene varierer fra land til land.