Sem-funnene
Sem-funnene er en rekke interessante arkeologiske funn som er gjort med metalldetektor, med georadarundersøkelse i 2017 og senere under utgravinger, i regi av staten ved riksantikvaren, i fra 2021 til 2023. Ytterligere utgravinger skal foretas.[1][2]
Stedet ligger i Øvre Eiker kommunen mellom Langebru i Hokksund og Torespæren i Vestfossen, på begge sider av Semsveien som var en del kongeveien fra Kongsberg til Hokksund, Norges første riksvei.[3]
Her har det vært et maktsenter gjennom jernalder, vikingtid, middelalder og renessansen, og de eldste funnene i området stammer fra yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.). Mye tyder på at dette kan være Nordens eldste kongesete. Ifølge historiske kilder skal det ha vært tingsted og rett ved lå kirkested på Berg.[1][4][5]
Stedsnavnet Sem skal komme fra «Sjøheim», hvilket viser til at fjorden for 2000 år siden nådde helt inn til Sem. Funnene vitner om kontakt med store deler av Europa i en langvarig og utbredt handel. Beliggenheten har vært optimal for handelsruter med båter og skip. Helt frem til vikingtid kunne man seile store skip helt inn hit, men endringer i landskapet gjorde at stedet gradvis endret seg og til slutt mistet sin posisjon.[1][6]
Setegården på Sem, som ble kalt «Kongens hus», var hovedsete for lensmannen i Eker len, som omfattet foruten Eiker også Modum og Tverrdalene (Eggedal, Sigdal og Krødsherad), fra 1388, senere også for Brunla, Numedalens Lehn og Tunsberg len. Gården hadde flere kongebesøk og var en tid en del av Norges største gods. På 1700-tallet mister stedet sin betydning og stedet ble etter hvert glemt.[3][7]
Sem-funnene vitner om et miljø med rikdom og en bred kontakt med omverden, som strekker seg fra yngre bronsealder til et parkanlegg fra slutten av 1600-tallet. Det består blant annet over 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. Et stort gravfelt fra jernalder, spor etter 11 gravhauger, ildstål, glassperler, smykker, deler av et irsk relikvieskrin fra 600-700-tallet og flere bygninger hvorav en av dem er den største bygningen man har funnet rester av i Norden fra 200-tallet.[1][2][4][5]
Maktsenteret på Sem
[rediger | rediger kilde]Utgravinger og undersøkelser på Sem
[rediger | rediger kilde]Det var i 2013 at 3 menn med metallsøkere gjorde de første funnene på Sem. Det første var noen mynter fra 1600-tallet. Under pløying på åkrene hadde man tidligere sett rester av mye gul teglsten, så man viste at det var i dette området «Kongens hus» hadde ligget.[2][3][5]
Det ble i 2017 gjennomført en georadarundersøkelse hvor det ble påviste en stor mengde mulige forhistoriske strukturer. Senere ble det utført arkeologiske utgravinger, det er blitt gravd søkesjakter i området med gravemaskin. I 2019 fant de et stort gravfelt fra jernalder som ligger spredt rundt på jordet. Gravene måler omkring 1,8–2 m i lengde og omkring 1 m i bredde. Man fant også spor etter en jernalder-gård, middelalderhus, et langhus og flere mindre bygninger. Det er også funnet en såkalt fotgrøft, som har omsluttet en gravhaug på omkring 7 meter i diameter. Alle synlige spor på markoverflaten er blitt fjernet gjennom årelang jordbruksdrift på stedet, derfor er det kun sporene under matjordslaget som er bevart. Det ble funnet et sjeldent ildstål fra vikingtid, laget av bronse og jern, og har dekor i form av to ryttere på hest, vendt fra hverandre. I toppen av ildstålet er det et hull. Muligens har det sittet en ring her, til oppheng i beltet eller lignende. Det er funnet flere ildstål av samme type i Finland, så det er trolig at ildstålet kommer øst fra. Et av det mest oppsiktsvekkende funnene var fragmenter av et rikt utsmykket irsk relikvieskrin. Arkeologene fant også en kniv og en øse av jern, og to glassperler fra vikingtid. Etter all sannsynlighet er dette en kvinne grav fra 800-900-tallet.[2][3][5][8]
I tre år, fra 2021 til 2023, ble store deler av jordet på den ene siden av Semsveien gravd ut av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Det ble funnet tydelige spor etter en monumental bygning, funnet er av Kulturhistorisk museum betegnet som spektakulære. Funnet tyder på at høvdinger og konger har hatt sete her. Mange undres på om det har vært en Nordisk konge her allerede under romertiden. Spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet er også funnet og feltet langs Semsveien tror man ligger i utkanten av det som en gang var en bykjerne.[1][4]
I skandinavisk sammenheng er det sjeldent man finner rike arkeologiske områder med så lang historie, og det er derfor knyttet stor spenning til hva man finner av gjenstander og svar ved utgraving av jordet på den andre siden av Semsveien. Man har fram til nå antatt at et nordiske kongeriker først oppstod under vikingtiden på 900-tallet. Men mye tyder nå på et hittil ukjent nordisk kongedømme, som eksisterte samtidig som romerriket, fantes 700 år tidligere enn først antatt. Mange funn tyder på at det fantes et maktsenter her. På Jylland og Fyn i Danmark er det funnet tusenvis av våpen og krigerutstyr fra denne tidsperioden som stammer fra Norge og Sverige. Disse våpnene må ha blitt fraktet dit av krigere i en hær som forsøkte å erobre makten over det vestlige Danmark. Denne hæren må har vært organisert fra et sted, og den som organiserte dem må ha hatt stor makt.[1][5]
Relikvieskrin
[rediger | rediger kilde]I 2014 fant to med metalldetektorer noen gjenstander på jordene på Sem. De leverte blant annet inn fragmenter av et irsk relikvieskrin, et frankisk beslag, mynter fra vikingtid og middelalder og fragment av en særegen nål fra bronsealder, rundt 600 f.Kr.[2]
Relikvieskrinet stammer fra 600-700-tallet og er et av få eksemplarer fra et interessant kapittel i kristendommens kulturhistorie på de britiske øyer, like før vikingtidens begynnelse.[2]
En rekonstruksjon av skrinet ble laget og er nå utstilt ved Vestfossen kunstlaboratorium sammen med andre gjenstander som er funnet på Sem.
Langhus fra 200-tallet
[rediger | rediger kilde]Det er funnet tydelige spor etter et stort hus, rekker med hull etter nedgravde stolper, med en bredde på hele 16 meter. Huses lengde er uvisst fordi det kun er gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter under Semsveien og jordet på den andre siden av veien er ennå ikke undersøkt. Man regnet først med at huset var fra vikingtiden, men karbondateringer viste at bygningen ble reist allerede en gang på 200-tallet.[1][5]
Langhusene i Skandinavia fra denne perioden var 5-7 meter brede. Til sammenligning er bygningen på Sem 16 meter bred, og med et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene i hovedskipet noe som innebærer at man måtte ha hele 9 meter lange bjelker på tvers. Konstruksjon med så stor bredde må ha krevd et tak med stor hellingsgrad for å tåle stor snø belastning om vinteren. Hvordan taket og veggene har sett ut er vanskelig å si, men sannsynligvis har takvinkelen vært nærmere 50 grader, det vil si at høyden til toppen av taket har vært 11-12 meter noe som tilsvarer et fire etasjers hus. Denne byggemetoden ble først vanlig 1000 år senere å må ha stilt store krav til de som konstruerte bygget, selv i moderne tid er det utfordrende å bygge et tak med spenn på 9 meter. Inndelingen av huset, i den delen som er grad ut til nå, viser en skillevegg på tvers av huset og deler hovedskipet i to rom, et østlig (mot fjorden) som antakelig har vært åpen i gavlen og et vestlig som i sideskipene synes å ha vært inndelt i båser til oppstalling av dyr. [1][4]
Huset har en sentral plassering i landskapet med rik tilgang til ressurser fra både land og vann. Det har vært godt synlig i det åpne landskap der det lå og en bygning som er så stor og annerledes må ha representert noe helt spesielt. Staslige bygg har gjennom historien vært brukt for å synliggjøre makt. Dette huset er større enn hus i både Danmark og Sverige på den tiden. Et så enormt hus er et synlig tegn på makt og stor rikdom derfor spekulerer flere på om dette har vært en tidlig kongehall. Frem til nå har man antatt at de skandinaviske landene før vikingtiden var spredte regioner som ble styrt av høvdinger, med funnet av denne bygningen sår nå tvil om dette.[1][9]
Sem setegård
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Sem (setegård)
I dag finnes ingen rester av gården, men det har vært en gård her fra i hvert fall 1240-tallet når ridderen Svend Basse bodde her til han ble forvist fra landet. Den har tilhørt kronen mye av tiden men også adelsmenn som Hannibal Sehested har eid den. Sehested kjøpte opp 319 gårder rundt 1650 og Sem var en hovedgård med 183 undergårder, på grunn av økonomiske misligheter måtte han i 1651 avstå alle eiendommene til kongen og fratre sitt embete. Flere Dansk-Norske konger har oppholdt seg på gården. Kong Christian IV var den som benyttet seg mest av den men også andre konger som Frederik III oppholdt seg her.
Slik som georadaren hadde påvist ble det i 2019 funnet rester av herregårdens hageanlegg, inngjerding og en dam. Stein og rester etter selve gården er sannsynlig gjenbrukt i låver og andre bygninger.
Andre funn i området
[rediger | rediger kilde]Det er en rekke arkeologiske funn og kulturminner fra steinalder, bronsealderen, jernalder, middelalder og nyere tid i området.
Det ble i 1911 på gården Loe funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. Ved Lerberg (Lerberghaugen) ble det i 1934 funnet to flotte bronsespennene som oppbevares ved Universitetets Oldsaksamling. Også på Skott, ved Skotselv, er det funnet en flott bronse gjenstand, en bronsenål som mennene pyntet seg med. I 2014 fant man rester av en vikinggård ved Haug kirke ikke langt fra Hokksund sentrum.[10][11]
Hoenskatten
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Hoenskatten
Hoenskatten ble funnet i 1834 av en husmannen som gravde en grøft i myren ved Hoen gård, kun 2,5 km fra Sem. Den er Nord-Europas største gullskatt fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker.[12]
Solbergvasen
[rediger | rediger kilde]Solbergvasen er en enestående romersk vase som ble funnet i 1854 i ei myr ved gårdene Solberg og Grøsland, 5 km fra Sem. Glassvasen eller glassbegret var dessverre knust da den ble funnet, og de fleste av bitene mangler. Det som allikevel gjør at den bør nevnes er at den er fra det første århundre, og den eneste romerske vasen i kaméglass som har blitt funnet utenfor Romerrikets grenser. Delene av vasen oppbevares i Kulturhistorisk Museum i Oslo.[13]
Fiskumøksa
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1700-tallet fikk en bonde en steinøks i garnet i Fiskumvannet 7 km fra Sem. Fiskumøksa ble anerkjent som den aller fineste stridsøks fra norsk yngre steinalder da den ble levert til Universitetets Oldsaksamling i 1853 og er senere omtalt i en rekke arkeologiske publikasjoner. Øksa er en stridsøks med en lengde på 18,6 cm, som er meget forseggjort og svært godt bevart. Formen på øksa er båtlingnende og den hører derfor innunder båtøkser som er et kjennetegn for snorkeramiske kulturer som man finner rester av over store deler av Europa fra øvre Volga til alpene og til Sør-Finland i nord.[14][15]
-
Hoensskatten -
Solbergvasen -
Fiskumøksa -
Spenner fra vikingtiden, Lerberg -
Ringnål av bronse, funnet ved Skott nær Skotselv -
Hjelm funnet ved Eiker prestegård -
Øks funnet ved Fossesholm -
Fiskeredskap funnet ved Fossesholm -
Knivskaft funnet ved Grøsland -
Skjenkekar av messing med form som en gås, funnsted "Capitelsbakke", ikke langt fra der Hoensskatten ble funnet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i «Er dette Nordens eldste kongesete? - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ^ a b c d e f «Her ligger et ukjent norsk maktsenter - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ^ a b c d «Sem (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ a b c d NTB (27. januar 2025). «Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært». Bygdeposten (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ^ a b c d e f Brendhagen, Knut (18. mars 2016). «Maktsentrum i vikingtida». NRK. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Teorien om den store innsjøen» (PDF).
- ^ «Bengt Nikolasson – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Sem-Bergsjordet - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ^ Brennsæter, Sarah (10. februar 2025). «Norsk kongefunn: - Spektakulært!». www.dagbladet.no. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Sølv og bronse fra vikingtida» (PDF).
- ^ Kristiansen, Nina (7. juli 2019). «Vikingene var fra Hokksund». www.forskning.no. Besøkt 13. februar 2025.
- ^ «Hoenskatten — Hoen vikinglag». web.archive.org. 28. januar 2020. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Solbergvasen» (PDF).
- ^ Telefon, Besøksadresse Kulturhistorisk museumFrederiks gate 2 0164 Oslo Postadresse Postboks 6762 St Olavs plass 0130 Oslo; faks. «Fiskumøksa – en skjønnhet fra norsk steinalder i Øvre Eiker - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 16. september 2021.
- ^ «Fiskumøksa – en skjønnhet fra norsk steinalder i Øvre Eiker».