Selvorganisert selvhjelp
"Selvorganisert selvhjelp har som utgangspunkt at alle mennesker har ressurser i seg som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Dette ligger til grunn for all formidling av selvorganisert selvhjelp. Derfor har selvorganisert selvhjelp et helseperspektiv som kan brukes i selvhjelpsgrupper og ellers i livet. ....Selvorganisert selvhjelp er å ta utgangspunkt i at livsproblemer også kan være en kunnskapskilde og drivkraft for positiv endring."
Denne beskrivelsen er hentet fra Nasjonal plan for selvhjelp, utarbeidet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet ser på selvhjelp og selvorganisert selvhjelp i et folkehelseperspektiv der fysisk og psykisk helse er likestilt. Selvhjelpsbegrepet er nært beslektet med empowerment-begrepet. Selvhjelp handler om å håndtere problemer i hverdagen på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker.
Selvorganisert selvhjelp
Selvorganisert selvhjelp er relevant både helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende, samt som et supplement til behandling og uavhengig av en eventuell diagnose. Selvorganisert selvhjelp er en forståelse – en måte å tenke på og en måte å tilnærme seg problemer på, en bevisstgjøringsprosess og en aktiv tilnærming til å gjøre nødvendige endringer i livet. Målet med selvhjelpsarbeidet er å jobbe for å få en bedre livskvalitet og øke den enkeltes mulighet for å delta i samfunnet.
Det handler om å bevisstgjøre tanker og holdninger, og styrke evner og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess bl.a. ved å ta ansvar for egen livssituasjon. All endring starter hos den det gjelder. Hver og en av oss har erfaringskunnskap om eget livsproblem, og vi har egne ressurser vi kan og må bruke for å få det bedre (egenkraftmobilisering). Selv om vi ofte ikke selv er skyld i problemene vi har, så har vi ansvaret for hvordan vi håndterer følelsene rundt problemet. Å sitte i førersetet er en forutsetning for å ta styringen – uansett om jeg vil ta tak i problemet på egen hånd, snakke med venner, familie, andre som har problemer, gå i en selvhjelpsgruppe eller be om hjelp fra det offentlige. Vi kan bruke selvhjelpsforståelsen alene, eller sammen med andre, for eksempel i selvhjelpsgrupper.
Selvorganiserte selvhjelpgrupper
En selvorganisert selvhjelpsgruppe kan være sammensatt av mennesker med det samme problemet, men det er ingenting i veien for at deltakerne har forskjellige problemer som utgangspunkt for deltakelse. Dette finnes det mange års erfaring på. Selvhjelp kan brukes av alle uavhengig av alder, kjønn, problem, med eller uten en definert sykdom eller lidelse. For å delta må du ha egen motivasjon til å gjøre en endring i livet. Det er gratis å delta, men koster vilje og krefter. Gruppene blir ofte satt i gang av en igangsetter, og leder deretter seg selv i et gjensidig og likestilt fellesskap, med utgangspunkt i anbefalte rammer og prinsipper for møtene.
Selvhjelpsprosessen
[rediger | rediger kilde]Selvhjelpsprosessen bygger på disse elementene:
- Erkjennelse av eget problem: Å ta eierskap til eget problem medfører ansvarsmobilisering for egen forandring.
- Motivasjon for aktivt endringsarbeid: Selvhjelp er en mulighet, ikke et tilbud. Dette gjør egen motivasjon til en viktig forutsetning for endringsarbeidet.
- Bearbeiding av eget problem: For å gjøre det mulig å bearbeide et problem er det sentralt å bli kjent med smerten.
- Forandring: Målsettingen for selvhjelpsarbeid er forandring, ikke nødvendigvis en løsning. Selvhjelp er en bevisst forandring av egne tanker, handlinger og dermed livssituasjon. Dette innebærer en holdningsendring: selvhjelp er å endre seg selv først og fremst.
Selvhjelpsarbeidet innebærer at man gjennom aktiv deltakelse tar ansvar for eget liv for å øke egenkontroll, styrke selvfølelsen og få en bedre hverdag. Erfaring, og forskning, viser at de virksomme prosessene i selvhjelpsarbeidet først og fremst er fellesskapet og det å være tilstede i øyeblikket.