Sebbersund-vraket
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Sebbersund-vraket er et skipsvrak etter et lokalt fraktefartøy, oppdaget i mars 1984 under anleggelsen av en bro og demning over Sebber Sund, farvannet utenfor kirkesognet Sebber i Danmark.
Landsbyen ved farvannet med det samme navnet, «Sebbersund», ligger i det nordlige Himmerland fem kilomenter vest for Nibe mot Limfjorden. Skipet som ble utgravd, er enestående som en konstruksjon i omvendt halvkravell med kravellbygget bunn og klinkbygde skipssider. Undersøkelsene viser også at halvparten av trevirket i vraket er av eik, den andre halvparten av furu. Dette fartøyet kan ha norsk opprinnelse og som var dels ombygd til kravell under en reparasjon i Danmark.
Det opprinnelige fartøyet var cirka 14,5 meter langt og 4,4 meter bredt, en rekonstruksjon viser et drektig fraktfartøy med krum forstevn, tre tverrbjelker midtskips med synlige endestykker gjennom sidene og halvdekk med skansebekledning mot akterstevnen. Til tross for en rekke dateringsprøver fra vraket er resultatene ikke kjent på grunn av rot hos institusjonene, man antok at fartøyet var bygd trolig ved år 1650 og som kan ha forlist ved år 1700. Spor etter en meget lang levetid i virksomhet var observert på vrakrestene som stort sett er meget godt bevart. Vraket består av skipets bunn, kimingen/slaget og styrbords skipsside samt kjøl, akterstevn, spanter, kjølsvin og annet. Minst 26 spanter, egentlige bander som møtes over kjølen, var funnet sammen med opptil ni bordganger på styrbords side.
Fartøyer som var bygd i halvkravell normalt var først oppført i klink fra kjølen til over vannlinjen, deretter kravell, som en mellomfase fra den eldre klinkbyggingen til den nye kravellbyggingen. Men på Sebbersund-vraket er det omvendt, bunnpartiet eller «flak» som den flate delen av skroget het, består av åtte sagskårne bordplanker lagt kant mot kant, deretter fire sagskårne planker som overlappet hverandre mot relingen. På hver side av kjølen var det tolv bordganger, de første åtte i kravell som var naglet med spantene, deretter fire til fem i klink som var naglet med hverandre. Det var ikke en skarp kimning/slag mellom bunn og side som på den eldre typen koggen fra middelalderen, de klinkbygde bordgangene begynte i vannlinjen. Bordgangene i kravell er av eik, mens disse i klink er av furu.
Denne enestående oppdagelsen er forsøkt forklart med en hypotese om at fartøyet som kan ha kommet fra Norge ettersom det var bygd i furu, opprinnelig var klinkbygd ved sin sjøsettingen og deretter ombygd til halvkravell ved å skifte ut bunnen med nye bordganger av eik i Danmark. Dette understøttes av funnet på bunnstokkene av furu som var naglet med bordgangene, det er funnet eldre nagler som var hugd bort, muligens for å kunne fjerne de opprinnelige bordgangene. Men det var ikke en optimal løsning, spantesystemet er preget av å ha blitt forsterket med nye spanter ettersom en klinkbygd bunn har større styrke enn en kravellbygd bunn. Den gjennomsnittige avstanden mellom spantene var 17 cm, med asymmetriske bunnstokker som strakte seg til mellom 4. og 5. bordgang, deretter symmetriske opplengere opp til øverste bordgang.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Wohlfart, Eske; artikkel i tidsskriftet Skalk s. 9-12; NMU j.nr. 123, 1986