Hopp til innhold

Sebastian Brant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sebastian Brant
Født1458[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Strasbourg[5]
Død10. mai 1521[1][6][7][8]Rediger på Wikidata
Strasbourg[9][10]
BeskjeftigelseLyriker,[11][12] sangtekstforfatter, dikterjurist, filosof, skribent[13]
Akademisk gradLegum Doctor (studieretning: Juris utriusque doktor)
Utdannet vedUniversitetet i Basel
EktefelleElisabeth Bürgis (1485–)
BarnOnophrius Brant
MorsmålTysk
SpråkMiddelalderlatin, middelhøytysk[14]
PeriodeTysk renessanse
Viktige verkStultifera navis, Freidank, Ship of Fools, Thesmophagia, Esopi appologi sive mythologi, Beschreibung etlicher gelegenheyt Teutsches lands, Hymnus 'Pange lingua gloriosi'
Sebastian Brant på Commons
Illustrasjon brukt i 1494 fra en utgave av Narrenschiff
Tittelbladet i den latinske oversettelsen av Sebastian Brants satiriske moralverk Das Narrenschiff fra 1572. Den tyske originalutgaven kom i 1494 og ble den mest populære boka på tysk før reformasjonen.
Margarita Decretalium, 1496

Sebastian Brant, eller Sebastian Brandt, på latin Sebastian Henricpetrus (født 1457/1458 i den frie riksstad Strassburg i Det tysk-romerske rike, død 10. mai 1521 i Strassburg) var en elsassisk jurist, bykansler, pfalzgreve, forfatter og satirisk skald, ikke minst på det tyske skriftspråk som var de lærdes språk den gang og i hans område av Riket. Hans mest kjente verk var Das Narrenschiff (Narrenes skip). Han skrev dessuten faglige lærde verker på tysk og latin.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Sebastian Brant ble født i Strassburg som det første barnet til Strassburg-rådmannen og gjestgiver for «Großes Herberge zum goldenen Löwen», Diebolt Brant den yngre, og hans hustru Barbara Brant, født Picker. Faren hans døde i 1468.[15]

Ingenting er kjent om Brants liv før han begynte å studere i Basel i 1475. I henhold til hans to yrkesmessige virkesfærer og bosteder faller hans karriere inn i Basel-perioden (1475–1500) og Strassburg-perioden (1500–1521).[16]

Baselperioden

[rediger | rediger kilde]

Vintersemesteret 1475/76 begynte Brant å studere de frie kunster og juss ved Universitetet i Basel Studiebøker med en kopi av Horats og en Cisiojanus er bevart som autografer fra hans tid som student. Han skaffet seg juridisk baccalaureatd i semesteret 1477/78,[15] og noen år senere, i 1484, lisensiatet.

Etter å ha fullført studiene giftet han seg med Basel-borgeren Elisabeth Burgis (også Burg eller Bürgi i andre kilder) i 1485. Faren hennes var laugmester for Basels knivsmeder.[15] Paret hadde syv barn sammen. En av Brants sønner, Onophrius Brant, skulle bli advokat og dikter (sporadisk) og ble valgt inn i bystyret i Strassburg.[15]

Brant mottok sin doktorgrad i 1489 som juris utriusque doctor og var fra da av fullverdig medlem av professorstaben. Han underviste i begge lover, dvs. kanonisk (kirkelig) og romersk (sivil) lov, og underviste også i poesi siden 1484.[15] I 1492 var Brant dekan ved det juridiske fakultet i et år. Tilsvarende oppføringer i rektorats- og fakultetsregistrene etter hans hånd er bevart. I tillegg til arbeidet med universitetsundervisning, virket han også som juridisk ekspert, advokat og dommer i løpet av sin tid i Basel. Det var først i 1496 at han fikk et betalt professorat for romersk og kanonisk rett.[15] Fra 1497 til 1500 underviste han kun i kanonisk rett.[17]

På det litterære felt var Brants år i Basel preget av en livlig publiseringsvirksomhet som utviklet seg særlig fra 1490-årene og fremover. I tillegg til poesi publiserte han også spesiallitteratur og var aktiv innen aktualitets- og leilighetspoesi på ettblandstrykk og i pamfletter. I løpet av denne tiden var han aktiv ikke bare som forfatter, men også som pådriver og redaktør av litteratur. Årene mellom 1490 og 1500 la han grunnlaget for sin litterære berømmelse med Narrenes skip (1494) og en rekke andre dikt.[18]

Han forlot universitetet i vintersemesteret 1500 og forberedte seg på å flytte til Strassburg.[19]

Strassburgperioden

[rediger | rediger kilde]

Sebastian Brant flyttet tilbake til Strassburg våren 1501[20] og tiltrådte stillingen som syndikus den 14. januar 1501.[15] Etter å ha virket som jurist, syndikus og diplomat en tid, ble han utnevnt til byskriver og kansler i 1502. Dermed var han blitt den høyeste administrative embedsmann i den frie riksbyen Strassburg.[21] Tilsettingsbrevet er blitt bevart for ettertiden.

Senere ble han utnevnt av keiser Maximilian I til keiserlig råd og pfalzgreve.

Brant sendte flere bønneskriv til keiser Maximilian og bad ham om å drive tilbake tyrkerne for å berge Vesterlandet; dette var en tid da de muslimske osmanske rike erobret stadig større områder i det sørøstre Europa.[22] I samme ånd hadde han priset Ferdinand II av Aragon i 1492 for å ha erobret maurernes siste områder på nord for Middelhavet og forent Spania. Han var en iherdig og standhaftig talsmann for den tyske kulturnasjonalisme, og mente at moralsk reform var en nødvendig forutsetning for keiserrikets sikkerhet mot tyrkerfaren.[23]

I løpet av årene i Strassbourg ble Brants litterære virksomhet mer aksentuert som promosjon av litterære verker, men han publiserte knapt noe egenforfattet lenger. Som sensor var Brant ansvarlig for godkjenningen av alt som kunne få publiseres av Strassburg-trykksaker.

I 1520 reiste Brant til Gent, hvor han som representant for den frie riksby Strassburg hyllet den nye keiser, Karl V.[21]

Narrenschiff og andre verker

[rediger | rediger kilde]

Sebastian Brant er mest kjent for sitt didaktisk-satiriske dikt Das Narrenschiff oder das schiff von Narragonia («Narrenes skip») som ble utgitt for første gang i Basel i 1494. I kapittel 113 skipslaster hudfletter han den tidens laster og dårskaper, og er således også sterkt moraliserende i sitt sikte. I en annen historie fortelles om fabellandet Schlaraffenland. Diktet, som lenge var en ekte folkebok, ble ofte imitert og oversatt fra gammelhøytysk til latin og til mange andre språk. Fra denne boken kommer ordet grobian; Brant skaper nemlig en Sankt Grobian, somhan fremstiller som vernehelgen for vulgære og grove mennesker. Brant fremstår som hovedsakelig konservativ i sine religiøse synspunkter, men hadde øynene åpne for misbruk og forfall i kirken, og noe av hans satirisering er innrettet mot dette.

Das Narrenschiff kan sammenlignes med Erasmus av Rotterdams Encomium morae og Dantes Divina Commedia.

Blant Brants andre verker må særlig nevnes Fridangi discretio (1508), som er bearbeidet latinsk versjon av Bescheidenheit, et middelaldersk didaktisk dikt skrevet av Freidank. Brants syske versjon fra samme år er kjent som «Von dem rechten weg des Lebens, vnd aller Tugendten, ämptern vn[d] Eigenschafften, wie sie dem Menschen begegnen mögen, gantz fleissig vnd kurtz in Reimen verfaßt; Auch mit schönen vnd Kunstreichen Figuren, vber alle Capitel ... dergleichen vormals im Druck nie außgangen.»

Liber faceti (1496), et verk med moralsk instruksjon rettet mot unge mennesker, og Sentenze morali (1498), en gjendikting/omarbeidelse av et middelalderverk kjent under navnet Cato, av mindre interesse og betydning.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Oversiktsverker

  • Adam Walther Strobel: Beiträge zur deutschen Literatur und Literaturgeschichte; enthaltend: Kleine Gedichte Sebastian Brandts, nebst einer Biographie und Portrait; Briefe von Thomas Murner, nebst fac simile; Conrad von Danckrotzheim, das heilige Namenbuch. Verlag F. G. Levrault, Paris/Straßburg 1827 (Google Books).
  • Manfred Lemmer: Brant, Sebastian. In: VL² (1977), Sp. 992–1005.
  • [Joachim Knape] Sebastian Brant. In: Deutscher Humanismus 1480–1520. Verfasserlexikon. Bd. 1. Berlin / New York 2005, Sp. 247–283.
  • (de) Hellmut Rosenfeld: «Brant, Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 534–536 (digitalisering).

Alment

  • Sebastian Brant: Das Narrenschiff mit den Holzschnitten des Drucks Basel 1494, hrsg. und eingeleitet v. Heinz-Joachim Fischer, marixverlag Wiesbaden 2007, ISBN 978-3-86539-130-8.
  • Andreas Deutsch: Klagspiegel und Laienspiegel – Sebastian Brants Beitrag zum Ruhm zweier Rechtsbücher. In: Sebastian Brant und die Kommunikationskultur um 1500, hrsg. v. Klaus Bergdolt u. a., Wiesbaden 2010, S. 75–98.
  • Joachim Knape: Einleitung zu Sebastian Brant: ‚Das Narrenschiff‘. In: Sebastian Brant: Das Narrenschiff, mit allen 114 Holzschnitten des Drucks Basel 1494, hrsg. v. Joachim Knape. Reclam, Stuttgart 2005, ISBN 3-15-018333-2.
  • Joachim Knape: Wer spricht? Rhetorische Stimmen und anthropologische Modelle in Sebastian Brants ‚Narrenschiff‘. In: Hans-Gert Roloff, Jean-Marie Valentin, Volkhard Wels (Hrsg.): Sebastian Brant (1457–1521) (Memoria 9). Berlin 2008, ISBN 978-3-89693-517-5, S. 267–298.
  • Joachim Knape und Thomas Wilhelm: Sebastian Brant Bibliographie. Werke und Überlieferungen, Harrassowitz, Wiesbaden 2015 (Gratia, Band 53), ISBN 978-3-447-10496-8.
  • Manfred Lemmer (Hrsg.): Die Holzschnitte zu Sebastian Brants ‚Narrenschiff‘. Insel Verlag, Frankfurt 1994, ISBN 3-458-08593-9.
  • K. Mayer: Das Narrenschiff. Entstehung, Wirkung und Deutung. Darmstadt 1983.
  • Barbara Könneker: Sebastian Brant, Das Narrenschiff. München 1966.
  • Barbara Könneker: Wesen und Wandlung der Narrenidee im Zeitalter des Humanismus: Brant, Murner, Erasmus. Wiesbaden 1966.
  • Annika Rockenberger: Produktion und Drucküberlieferung der editio princeps von Sebastian Brants »Narrenschiff« (Basel 1494). Eine medienhistorisch-druckanalytische Untersuchung. Frankfurt/Main 2011 [recte 2010] (Europäische Hochschulschriften. Reihe I: Deutsche Sprache und Literatur. 2009).
  • Annika Rockenberger: Albrecht Dürer, Sebastian Brant und die Holzschnitte des »Narrenschiff«-Erstdrucks (Basel, 1494). Ein forschungskritischer Einspruch. In: Gutenberg Jahrbuch 86 (2011), 312–329. [Volltext als .pdf: https://www.researchgate.net/publication/281633288_Albrecht_Durer_Sebastian_Brant_und_die_Holzschnitte_des_Narrenschiff-Erstdrucks_Basel_1494_Ein_forschungskritischer_Einspruch]
  • Annika Rockenberger: Sebastian Brants »Narrenschiff«. Kritische Würdigung vorliegender Editionen und prinzipielle Überlegungen zu einer Neu-Edition. In: editio 25 (2011), 42–73.
  • Annika Rockenberger, Per Röcken: Inkunabel-Materialität. Zur Deutung der typographischen Gestaltung von Sebastian Brants »Narrenschiff« (Basel 1494). In: Euphorion 105.3 (2011), 283–316.
  • Michael Rupp: „Narrenschiff“ und „Stultifera navis“: deutsche und lateinische Moralsatire von Sebastian Brant und Jakob Locher in Basel 1494–1498. Münster/München/Berlin 2002, ISBN 3-8309-1114-9.
  • Thomas Wilhelmi (utg.): Sebastian Brant. Forschungsbeiträge zu seinem Leben, zum „Narrenschiff“ und zum übrigen Werk, Schwabe & Co. AG, Basel 2002.
  • Thomas Wilhelmi: 1494: In Basel erscheint Sebastian Brants ‹Narrenschiff›. ‹Zuo schyff zuo schyff, bruoder: Eß gat, eß gat.›. In: Basler Stadtbuch 1994, S. 25–28.
  • Sébastien Brant, 500e anniversaire de La nef des folz: 1494–1994 (Katalog, = Das Narren-Schyff, zum 500jährigen Jubiläum des Buches von Sebastian Brant), hrsg. v. d. Universitätsbibliotheken Basel und Freiburg, Badische Landesbibliothek in Karlsruhe und Bibliothèque Nationale et Universitaire de Strasbourg, Basel: Christoph-Merian-Verlag 1994, 214 S.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118514474, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, Trove person-ID 795563, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810592977105606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ DLL Catalog, DLL Catalog author ID A4064, oppført som Brant, Sebastian[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 191512[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dr63xr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11893795q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Brant, Sebastian[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500340117, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  12. ^ https://cs.isabart.org/person/108513; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 108513.
  13. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11893795q; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11893795q.
  15. ^ a b c d e f g Jfr. Lemmer 1977, Sp. 992.
  16. ^ Jfr. Knape 2005, Sp. 247.
  17. ^ Wolfgang Wegner: Brant, Sebastian. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin / New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 206 f.; hier: S. 206.
  18. ^ «Zwischen 1490 und 1500 begründete er seinen literarischen Ruhm mit dem ‚Narrenschiff‘ (1494) und zahlreichen Gelegenheitsdichtungen». Knape 2005, Sp. 248.
  19. ^ Jfr. Knape 2005, Sp. 247–248.
  20. ^ Zur Übersiedlung Brants schreibt Lemmer (1977, Sp. 992): «Daß sein Weggang aus Basel mit dem Abfall der Stadt vom Reich im Zusammenhang gestanden habe, scheint eher patriotische Legende als wahres Motiv».
  21. ^ a b Jfr. Knape 2005, Sp. 248.
  22. ^ Harrison, E. L. (1981). «Virgil, Sebastian Brant, and Maximilian I». The Modern Language Review. 76 (1): 104–106. JSTOR 3727014. doi:10.2307/3727014. 
  23. ^ Lach, Donald F. (1994). Asia in the Making of Europe, Volume II: A Century of Wonder. University of Chicago Press. ISBN 9780226467122. Besøkt 30. august 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sebastian_Brant&oldid=24741486»