Hopp til innhold

Sebastião Salgado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sebastião Salgado
Sebastiao Salgado (2016)
Født8. feb. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Aimorés[5]
BeskjeftigelseFotojournalist, kunstmaler, fotograf Rediger på Wikidata
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale de la statistique et de l'administration économique
Universidade de São Paulo
Federal University of Espírito Santo[6]
EktefelleLélia Wanick Salgado (1967–)
BarnGilbert Ronaldo Salgado
NasjonalitetBrasil
Frankrike[7]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Académie des beaux-arts
Utmerkelser
17 oppføringer
Hasselbladsprisen (1989) (forrige: Édouard Boubat)[8]
Fyrsten av Asturias' pris for kunst (1998)
Dr.-Erich-Salomon-Preis (1988)
Cherry Kearton Medal and Award (2015)
Oskar Barnack-prisen (1984)
Oskar Barnack-prisen (1991)
Alfred Eisenstaedt Awards for Magazine Photography (1998)
Premios Internacionales de Periodismo Rey de España
Lucie Awards (2004)
Den kulturelle fortjenstorden (1998)[9]
Ridder av Den kulturelle fortjenstorden (2018)[10]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[9]
De tyske bokhandlernes fredspris (2019) (taler: Wim Wenders)[11][12]
Crystal Award (2021)[13]
Praemium Imperiale (2021)[14][15]
Commander of the Order of Rio Branco
Ridder av Æreslegionen
Signatur
Sebastião Salgados signatur
Sebastião Salgado på Commons

Sebastião Salgado (født 8. februar 1944 i Aimorés i Minas Gerais, Brasil) er en brasiliansk økonom, dokumentarfotograf og fotojournalist. Han er omtalt som en av verdens fremste fotografer.[16] Han har særlig dokumentert sosiale forhold, miljø og natur.[17]

Han har vært UNICEF-ambassadør siden 2001.[18]

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på familiens gård i Minas Gerais. Salgado reiste hjemmefra 15 år gammel for å gå på internatskole i Vitória. På 1960-tallet sluttet han seg til en marxistisk gruppe. Han giftet seg med Lelia og flyttet til São Paulo. Han studerte økonomi et fag han trodde ville kunne løse Brasils problemer.[17]

Salgado overrekker boken Trabalhadores som gave til daværende president Luiz Inácio Lula da Silva i 2006.

Salgado utdannet seg opprinnelig til å bli økonom og fikk en mastergrad i økonomi fra Universitetet i São Paulo i Brasil. Han forlot Brasil i 1969 fordi den politiske aktivismen skapte problemer under militærdiktaturet og slo seg ned i Paris hvor han begynte på en doktorgrad i økonomi.[17][19]

Karriere som økonom

[rediger | rediger kilde]

Han begynte å arbeide som økonom for International Coffee Organization og reiste derfor ofte til Afrika på oppdrag for Verdensbanken. Han oppholdt seg blant annet flere måneder i Rwanda som han ble særlig betatt av. Hans kone Lélia kjøpte deres første kamere, et Pentax Spotmatic II, som hun skulle bruke i forbindelse med arkitektstudiene. Han ble opptatt av fotografering, laget eget mørkerom og begynte å ta sine første bilder i Afrika.[16][20]

Fotograf

[rediger | rediger kilde]

I 1973 valgte han å forlate sin karrière som økonom og byttet fagområde til fotografering. Han arbeidet først som nyhetsfotograf før han i 1975 begynte arbeidet med dokumentarbilder for fotobyrået Gamma i Paris.[16][17]

Fra utstillingen Genesis, Brasil 2014.

I 1979 begynte han det internasjonale samarbeidet med fotobyrået Magnum Photos. I 1993 utga han boken Workers, en illustrasjon av den industrielle utviklingen i åtte land. Han forlot Magnum i 1994 og startet deretter sitt eget fotobyrå som han kalte Amazonas Images.[16][20]

I arbeidet som fotograf var han ofte borte fra familien i flere måneder i strekk.[19] På 1980-1990-tallet fotograferte han de mest utfordrende situasjonene i verden og oppholdt seg blant folk rammet av krig og hungersnød. Susan Sontag kritiserte Salgado for å lage vakre fotografier av lidelse og for at personene han fotograferte er navnløse.[21]

Wim Wenders laget i 2014 dokumentaren Salt of the Earth om Salgados liv og virke. Filmen fikk spesialprisen (Prix special un Certain Regard) ved filmfestivalen i Cannes, 2014.[22] New York Times skriver at Wenders tydelig beundrer Salgado og skriver at Salgado i dokumentaren fremstår med en stillferdig karisma og at dokumentaren ikke etterlater noe tvil om Salgados talent, anstendighet og rettskaffenhet..[19] Boken Gold om gullgraverne i Serra Pelada beskrives av Spectators anmelder som Dantes Inferno med assosiasjon til byggingen av pyramidene i Egypt. Salgado var over en måned i Serra Pelada i 1986 for å fotografere aktivitetene der. Bildene er i svart-hvitt som på den tiden var gått av moten og magasinene ville ha fargebilder.[21]

This is a beautiful book but it punches your conscience. Salgado’s great monochrome photographs of a gold rush in Brazil are simply some of the greatest pictures ever taken – and the most unsettling.

Om boken Gold (2020), The Guardian[23]

He had captured images in the midst of violence and danger, and others at sensitive moments of quiet and reflection. It was a romantic, narrative work that engaged with its immediacy, but had not a drop of sentimentality. It was astonishing, an epic poem in photographic form.

British Journal of Photography[20]

Gårdsdrift

[rediger | rediger kilde]

Rundt år 2000 la han stort sett bort fotograferingen og begynte i stedet å plante skog på gården han overtok etter faren. Salgado har uttalt seg kritisk til Jair Bolsonaro for å ødelegge Amazonas og de institusjonene som er opprettet for å beskytte området.[21]

Familiens gård i Minas Gerais dekket et areal på rundt 7000 dekar og besto opprinnelig bare av skog som faren ryddet for å gi plass til storfe. Salgado arvet området på 1990-tallet og han lot det åpne området bli plantet med trær. Området ble senere gjort om til naturreservat.[17]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Salgados sønn Juliano (til høyre) og Wim Wenders, filmfestival i München, 2014.

Han mottok Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1998. Juryen skrev at Salgado har visst hvordan man skildrer den menneskelige tilværelsen og gjengir ulikhetene i den moderne verden med en kunstnerisk behandling som er personlig, engasjert, poetisk og teknisk avansert.[24]

I 2019 mottok Salgado De tyske bokhandlernes fredspris. Han er den første fotografen som har mottatt prisen.[25] Den tyske filmskaperen Wim Wenders fremhevet i sin tale til prisvinneren særlig tre faser av Salgados karriere: Den første var boken Workers (Arbeidere). Den andre var Salgados interesse for temaet migrasjon, og den tredje hans interesse for planeten Jorden, og alle dens deler.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sebastiao Salgado, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sebastiao-Salgado, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119131811, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ hdl.handle.net, besøkt 28. november 2024, «1944-02-08»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Sebastiao Ribeiro Salgado, Munzinger IBA 00000023939, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ San Francisco Museum of Modern Art online collection, SFMOMA artist-ID Sebastiao_Salgado, besøkt 27. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ blog.fotoregistro.com.br[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.courrierinternational.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.hasselbladfoundation.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.arabnews.com, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Journal de Monaco, www.harvard.edu, hefte 8409, utgitt 23. november 2018, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.deutschlandfunk.de, besøkt 21. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.weforum.org, besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.institutdefrance.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d Staff, Guardian (11. september 2004). «Biography: Sebastião Salgado». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2019. 
  17. ^ a b c d e Funk, McKenzie (oktober 2015). «Sebastião Salgado Has Seen the Forest, Now He's Seeing the Trees». Smithsonian Magazine (på engelsk). Besøkt 5. juni 2020. «He documented human suffering around the world. But now, back in his native Brazil, the renowned photographer is healing the devastated landscape» 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. februar 2021. Besøkt 1. mars 2021. 
  19. ^ a b c Scott, A. O. (11. desember 2014). «The Eyes of a Beholder of Hardship». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. juni 2020. 
  20. ^ a b c «Sebastião Salgado: Gold». British Journal of Photography (på engelsk). 3. september 2019. Besøkt 14. juni 2020. 
  21. ^ a b c «Sebastiao Salgado – master of monochrome, chronicler of the depths of human barbarity». www.spectator.co.uk. 5. oktober 2019. Besøkt 15. juni 2020. «Gold, the new book from the Brazilian photographer Sebastiao Salgado, presents a hefty sequence of these staggering photographs. They were taken in 1986 at the Serra Pelada gold mine, a vast pit of despair and hope that for a decade sucked in gold-thirsty prospectors from across Brazil, a modern day El Dorado that created a handful of millionaires and devastated a landscape.» 
  22. ^ https://www.festival-cannes.com/en/films/the-salt-of-the-earth
  23. ^ https://www.theguardian.com/artanddesign/2020/jun/05/baroque-masterpieces-david-hockney-george-floyd-the-week-in-art
  24. ^ «Sebastião Salgado - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 5. juni 2020. «has decided, by a majority, to grant the 1998 Prince of Asturias Award for the Arts to Sebastião Salgado, Brazilian photographer who has known how to portray the human condition and to render the inequalities of the modern world with an artistic treatment that is personal, engaged, poetic, and technically rigorous. Oviedo, 15 May 1998» 
  25. ^ «Brazilian photographer Sebastiao Salgado wins German book trade Peace Prize | DW | 18.10.2019». DW.COM (på engelsk). 18. oktober 2019. Besøkt 5. juni 2020. «The prize, which is worth €25,000 ($28,000), is awarded for contributions to literature, science or art in support of peace. This is the first time that a photographer has received it since it was established in 1950 by the German Publishers and Booksellers Association (Börsenverein des Deutschen Buchhandels), the official representative of publishing houses and bookshops in Germany.» 
  26. ^ «friedenspreis - home». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de. Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 23. oktober 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sebastião_Salgado&oldid=24825495»