Seal Nunataks
| Seal Nunataks | |||
|---|---|---|---|
 Den argentinske forskningsstasjonen Matienzo ligger på Larsen Nunatak, som er en av nunatakene i Seal Nunataks-gruppen. | |||
| Andre navn | Sealnunatakene (norsk) | ||
| Høyde | 368 moh. | ||
| Land |  Antarktis | ||
| Område | Nordenskjöld Coast, Graham Land | ||
Posisjonskart   Seal Nunataks Seal Nunataks (Antarktis) | |||
 Seal Nunataks 65°02′S 60°03′V | |||
Seal Nunataks eller Sealnunatakene er en gruppe på 16 nunataker som strekker seg i vest-nordvestlig retning fra Robertsonøya og som stikker opp av den nordlige delen av Larsen isbrem, øst for Cape Fairweather på Nordenskjöld Coast i Graham Land på Antarktishalvøya.[1] Nunatakene har blitt beskrevet som separate vulkanventiler eller restene av en stor skjoldvulkan. Den høyeste av dem reiser seg 368 meter over havet.[1] Nunatakene har form som pyroklastiske kjegler.
Sealnunatakene ble oppdaget og grovt kartlagt den 11. desember 1893 av en norsk hvalekspedisjon under ledelse av Carl Anton Larsen, som ga dem navnet Seal Islands, et navn som også finnes på britiske kart fra 1901 og 1916.[1] Larsen ga også navn til en rekke enkelttrekk i gruppen. «Øyene» ble kartlagt på nytt i oktober 1902 av Den svenske antarktisekspedisjonen (1901–03) under ledelse av Otto Nordenskjöld, som etter nærmere undersøkelser valgte å karakterisere dem som nunataker (snarene enn som øyer).[1][2] Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS) gjennomførte en ny kartlegging av området i 1947 og ga det navnet Seal Nunataks. Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) aksepterte dette navnet samme år, mens UK Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) fulgte etter i 1951.[1]
Frem til FIDS' kartlegging i 1947 hadde området blitt omtalt med en rekke forskjellige navn: Sar-Inseln, Löwen-Insel, Löwen-Inseln, Sea-Lion Islands, Robben-Insel, Robben Inseln, Dirck Gerritszarkipelagen, Dirk Gerritz Archipelago, Archipel des Phoques, Jason Island (på britisk kart fra 1901; navnet viser antagelig til en av nunatakene i gruppen), Islas de las Focas (på Irízars Argentina-kart fra 1903; navnet betyr «selenes øy»), Îles des Phoques (navnet betyr «selenes øyer»), Nunataks des Phoques, Säl-Nunatakerna (på svensk; kan oversettes med «Selnunatakene») og Robben Nunataks (robben betyr «seler» på tysk).[1] I dag omtaler Argentina området som Nunataks Foca, mens Chile bruker Nunataks Seal.[1]
Til Sealnunatakene hører følgende nunataker (fra øst mot vest): Christensen Nunatak, Oceana Nunatak (på Robertsonøya), Pollux Nunatak, Castor Nunatak, Larsen Nunatak, Murdoch Nunatak, Arctowski Nunatak, Hertha Nunatak, Gray Nunatak, Donald Nunatak, Åkerlundh Nunatak, Bruce Nunatak, Dallmann Nunatak, Evensen Nunatak, Bull Nunatak og Pedersen Nunatak.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h John Stewart (2011). Antarctica: An Encyclopedia. 2 (2 utg.). McFarland. s. 1386. ISBN 978-0786435906.
- ^ Otto Nordenskjöld: Wissenschaftliche Ergebnisse der Schwedischen Südpolar-Expedition 1901–1903 (tysk), bind 1, 1. utgave: Die Schwedische Südpolar-Expedition und ihre Geographische Tätigkeit, Lithographisches Institut des Generalstabs, Stockholm (1911)
Denne artikkelen inneholder stoff fra United States Geological Survey-artikkelen «Seal Nunataks»[død lenke] som er i offentlig eie (innhold fra Geographic Names Information System).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- LeMasurier, W. E. (1990). Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. s. 512. ISBN 0-87590-172-7.