Scydmaenini
| Scydmaenini | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Scydmaenini Leach, 1815 | |||
| Populærnavn | |||
| perlebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Perlebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 600, 3 funnet i Norge | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler bortsett fra Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Scydmaenini er en gruppe av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Det er funnet 26 arter i Norge.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Knøttsmå til små biller (0,5 - 3,5 mm), som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten Scydmaenus har en nær kosmopolittisk utbredelse, de andre slektene er mer lokaliserte.
Systematisk inndeling / norske arter
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
- Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
- Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
- Stammen Scydmaenini Leach, 1815
- Slekten Adrastia Broun, 1881 - 25 arter, New Zealand
- Slekten Blefuscudia Jałoszyński, 2017 - tre arter, Sørøst-Asia
- Slekten Ceramphis Casey, 1897 - én art, Nord-Amerika
- Slekten Eudesis Reitter, 1882 - fem arter, Palearktis
- Slekten †Kuafu Yin, Cai & Huang, 2018 (fossil) - én art fra kritt-tiden
- Slekten Liliputella Jałoszyński, 2016 - én art fra Bismarckarkipelet
- Slekten Pseudoeudesis Binaghi, 1948 - 7 arter
- Slekten Scydmaenus Latreille, 1802 - ca. 550 arter, vidt utbredt. I Norge:
- Scydmaenus hellwigii (Herbst, 1792)
- Scydmaenus rufus Müller & Kunze, 1822
- Scydmaenus tarsatus Müller & Kunze, 1822
- Stammen Scydmaenini Leach, 1815
- Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
- Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
- Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Scydmaenidae i Insectos de Argentina y el mundo (spansk, med bilde): [1]
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Scydmaenini hos Artsdatabanken
- (en) Scydmaenini hos Fauna Europaea
- (en) Scydmaenini hos Fossilworks
- (en) Kategori:Scydmaenini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Scydmaenini – detaljert informasjon på Wikispecies
