Screwballkomedie

Screwballkomedie er en filmsjanger som betegner en form for komedie som hadde sin blomstringstid i 1930-årene og 1940-årene i kjølvannet av talefilmens fremkomst. I motsetning til stumfilmenes visuelle slapstick satset disse komediene på verbal humor, og de var karakterisert med en meget rask dialog, hvor den ene replikken ofte kom hurtig i hælene på den andre. Handlingen er som regel farsepreget, hvor den ene usannsynlige hendelsen følger den neste og «alt går galt», selv om forviklingene alltid ordner seg ved filmens slutt.

Eksempler på screwballkomedier

Fra blomstringsperioden

Det hendte en natt (It Happened One Night, Frank Capra, 1934)
Det ordner seg nok (Bringing Up Baby, Howard Hawks, 1938)
En nydelig historie (The Philadelphia Story, George Cukor, 1940)
Kvinnen Eva (The Lady Eve, Preston Sturges, 1941)
Arsenikk og gamle kniplinger (Arsenic and Old Lace, Frank Capra, 1944)

Senere eksempler

Noen har det hett (Some Like It Hot, Billy Wilder, 1959)
What's Up, Doc? (Peter Bogdanovich, 1972)
En fisk ved navn Wanda (A Fish Called Wanda, Charles Crichton, 1988)
Intolerable Cruelty (Joel og Ethan Coen, 2003)

Skuespillere kjent for screwballkomedier