Schmargendorf
Schmargendorf | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstat | Berlin | ||
Status | Ortsteil i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf | ||
Postnummer | 14193 | ||
Areal | 3,59 km² | ||
Befolkning | 19 972 (2010) | ||
Bef.tetthet | 5 563,23 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 45 meter | ||
Schmargendorf 52°28′38″N 13°17′17″Ø | |||
Schmargendorf er en ortsteil i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Schmargendorf har til i dag beholdt sin småbykarakter med et eget sentrum konsentrert om Breiten Straße og Berkaer Straße.
Historie
[rediger | rediger kilde]Etableringen av stedet skjedde sannsynligvis etter 1220 som en konsekvens av utvidelsen av Markgrevskapet Brandenburg. De askaniske markgrevene stabiliserte området ved å åpne området for nybyggere fra Schwaben, Thüringen, Flandern og Westfalen.
Nybyggerne levde av landbruk, sauedrift og fiske, det siste i Wilmersdorfer See. Innsjøen Wilmersdorfer See var opprinnelig en del av tunneldalen Grunewaldseenkette men ble tørrlagt i 1915.
Den eldste skriftlige kilde hvor Schmargendorf er nevnt, er fra 1354. Landsbykirken Schmargendorf ble oppført på denne tiden. Omkring det 15. århundret tilhørte området familien von Wilmersdorff.
I 1807 ble det mulig for bøndene å kjøpe sin egen eiendom. Schmargendorf ble eget Amtsbezirk i 1899 med ca 2 000 innbyggere. Rådhuset ble oppført 1900 på offentlig tomt. Kommunen hadde hatt betydelige inntekter fra dokumentavgift på salg av eiendom til bøndene, og midlene gikk bl.a. til å utvide gaten Hohenzollerndamm til en boulevard etter mønster av Kurfürstendamm.
Landkommunen Schmargendorf ble i 1920 utskilt fra Landkreisen Teltow og innlemmet i Stor-Berlin. Der ble Schmargendorf ortsteil i det daværende forvaltningsområdet Wilmersdorf. Fra 2001 ble Bezirk Wilmersdorf innlemmet i Charlottenburg-Wilmersdorf. Flere virksomheter og institusjoner i Schargendorf bærer fremdeles navnet etter Wilmersdorf, som for eksempel Kraftwerk Wilmersdorf og Stadtbad Wilmersdorf.
Våpen
[rediger | rediger kilde]Landkommuner skulle egentlig ikke ha våpen, men Schmargendorf fikk likevel et våpen 9. mai 1903. Våpenet er skrådelt. I det øverste feltet er en voksen rød hjort med forgylt gevir, og i det nederste blå feltet en forsølvet lilje. Begge halvdelene symboliserer de familiene som engang eide Schmargendorf: Hjorten er våpenet til slekten som kom fraden bayerske Podewilslekten og liljen fra slekten von Wilmersdorf som i det 14. århundret ervervet deler av Schmargendorf.
Med innlemmelsen i Stor-Berlin i 1921 mistet våpenet sin gyldighet og forsvant fra offisiell bruk.
Navn
[rediger | rediger kilde]Navnet Schmargendorf er avledet av Margrevendorf, som på høytysk skrives Markgrafendorf (norsk: markgrevelandsbyen)
Geografi
[rediger | rediger kilde]Schmargendorf ligger på høydedraget Teltow sørvest i Berlin med en gjennomsnittlig høyde over havet på 40 meter. Ortsteilen grenser i nord til ortsteilen Halensee, i øst til Wilmersdorf, i sør til Dahlem og i vest til Grunewald.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Skorsteinene på 102 meter til Wilmersdorf oljekraftverk er et vartegn for ortsteil Schmargendorf. Forøvrig finnes sigarettfabrikken Reemtsma og skolebokforlaget Cornelsen i ortsteilen. Langs Breite Stasse og Berkaer Straße finnes en rekke butikker og andre handelsvirksomheter.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Landsbykirken (tysk: Dorfkirche) i Schmargendorf er fra det 14. århundret
-
Tårnet på Kreuzkirche (norsk:korskirken)
-
Kart over Schmargendorf
Personer med tilknytning til Schmargendorf
[rediger | rediger kilde]- Rainer Maria Rilke, lyriker, bodde fra 1898 til 1900 Villa Waldfrieden, Hundekehlestraße 11 og skrev der sitt verk Die Weise von Liebe und Tod des Cornets Christoph Rilke
- Adam Stegerwald, minister i Weimarrepublikken bodde fra 1921 til 1934 Zoppoter Straße 6 og fra 1934 til 1944 på Hohenzollerndamm
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Berlin-Schmargendorf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Berlin-Schmargendorf – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Om Schmargendorf på berlin.de Arkivert 2. april 2013 hos Wayback Machine.