Sarah Aaronsohn
| Sarah Aaronsohn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1890[1] Zikhron Ya'akov | ||
| Død | 9. okt. 1917[2] (27 år) Zikhron Ya'akov | ||
| Beskjeftigelse | Spion | ||
| Søsken | Aaron Aaronsohn Alexander Aaronsohn | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Zikhron Ya'akov | ||
Sarah Aaronsohn (født 5. januar 1890 i Zikhron Ya'akov, død 9. oktober 1917 samme sted) var et medlem av Nili, en jødisk spionring som arbeidet på britisk side under første verdenskrig. Hun var også søster av den kjente botanikeren Aaron Aaronsohn.[3] Hun er noen ganger referert som «Nilis heroinne».[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Aaronsohn ble født og døde i Zikhron Ya'akov i dagens Israel, men som på den tiden var en del av Det osmanske rike. Hun bodde en kort tid i Istanbul fram til desember 1915, da hun vendte tilbake til Zikhron Ya'akov for å unnslippe et ulykkelig ekteskap.
Beslutningen om spionasje
[rediger | rediger kilde]På vei fra Istanbul til Haifa ble Aaronsohn personlig vitne til armenernes lidelser under første verdenskrig. I testamentet beskriver hun hundrevis av menn, kvinner og barn, som var syke armenere, bli transportert med tog, og en massakre av inntil 5000 armenere bundet til en pyramide av torner og brent levende.[5] Etter reisen til Haifa skal enhver hentydninger til armenere ha sendt henne inn i hysteriske anfall.[5] Ifølge Chaim Herzog bestemte Aaronsohn seg for å bistå britiske styrker etter det hun hadde vært vitne til i Anatolia.[6]
Spionringen
[rediger | rediger kilde]Sarah Aaronsohn, hennes brødre Aaron og Alexander, og en bekjent av dem, Avshalom Feinberg, dannet og ledet Nili. Sarah Aaronsohn ledet operasjonene og viderebrakte informasjonen til britiske agenter utenfor Israels grenser. Da Aaron Aaronsohn ikke var der, utførte hun spionasjeoperasjoner i Palestina. Noen ganger reiste hun gjennom osmanske områder og samlet informasjon ansett som nyttige for britene, og hun overbragte dem selv til britene i Egypt. I 1917 manet Alexander Aaronsohn henne om å bli værende i det britiskkontrollerte Egypt, da han ventet fiendtlige handlinger fra osmanske myndigheter. Hun vendte uansett tilbake til Zichron Yaakov og fortsatte aktiviteten for spionasjeringen.
Avsløring og død
[rediger | rediger kilde]I september 1917 fanget osmanene hennes brevdue med en melding til britene, og de lyktes med å dekryptere koden. I oktober samme år omringet osmanene Zichron Yaakov, og arresterte en rekke personer, blant disse Sarah Aaronsohn. Etter fire dager med tortur, lyktes hun i å skyte seg selv med en pistol gjemt på hennes oppholdssted. Hun unngikk på denne måten videre tortur, og beskyttet sine samarbeidspartnere.[7][8]
I sitt siste brev uttrykket hun håp om at hennes aktivitet i Nili skulle framskynde realiseringen av en jødisk nasjonalstat i Israels land.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «סיפור חייה»[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sarah Aaronsohn (Jewish Virtual Library, based on New Encyclopedia of Zionism and Israel, ed., Geoffrey Wigoder, Copyright 1994 by Associated University Press, The Jewish Agency for Israel and The World Zionist Organization.)
- ^ Herzog, Chaim (1989). Heroes of Israel. Boston: Little, Brown. ISBN 0-316-35901-7.
- ^ a b Bartov, Mack, Omer, Phyllis (2001). In God's Name: Genocide and Religion in the Twentieth Century. Berghahn Books. s. 274–275. ISBN 1-57181-214-8.
- ^ Armenian Genocide Research - The First World War : A Complete History Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Auron, Yair. The Banality of Indifference. 2001, page 179-80
- ^ Kahana, Ephraim. Historical dictionary of Israeli intelligence. 2006, page xix