Santi Pagnini
Santi Pagnini | |||
---|---|---|---|
Født | 18. sep. 1470[1]![]() Lucca[1] | ||
Død | 24. aug. 1541[2][1][3]![]() Lyon[2][1] | ||
Beskjeftigelse | Orientalist ![]() | ||
Gravlagt | Église Notre-Dame-de-Confort[4] |
Santi Pagnini eller Santes (Xantes) Pagnino eller Xanthus Pagninus (født 1470 i Lucca, død 24. august 1541 i Lyon) var en italiensk legbror innen dominikanerordenen, kjent som bibelteolog under renessansen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Pagnini ble medlem av dominikanerordenen og fikk på grunn av sine kunnskaper innen orientalske språk en så høy anseelse at pave Leo X innbudte ham til å undervise i Roma. I eller rundt 1518 gjorde han ferdig en oversettelse til latin av Bibelen, oversatt fra hebraisk og gresk. Den ble publisert i 1527 i Lyon og senere (1541) i Köln. Dette var den første Bibel som inndelte Bibelen i verss (etter et annet system enn det som skulle «seire» noen år senere). Pagnini utarbeidet dessuten en hebraisk grammatikk og en ordbok, som kom i mange opplag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som PAGNINI, Antonio Baldino, Dizionario biografico degli italiani antonio-baldino-pagnini, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Santes-Pagninus, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 4175, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som PAGNINI, Antonio Baldino, Dizionario biografico degli italiani antonio-baldino-pagnini, utgitt 2015, besøkt 19. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anna Morisi Guerra: «Santi Pagnini», i: Dominikaner und Juden. Personen, Konflikte und Perspektiven vom 13. bis 20. Jahrhundert / Dominicans and Jews. Personalities, Conflicts, and Perspectives from the 13th to the 20th Century, utgitt av Elias H. Füllenbach OP og Gianfranco Miletto, Berlin / München / Boston 2015 (= Quellen und Forschungen zur Geschichte des Dominikanerordens, Neue Folge, Bd. 14), s. 395ff.