Santa Balbina
| Santa Balbina | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Roma[1] | ||
| Plassering | San Saba | ||
| Bispedømme | Roma bispedømme | ||
| Byggeår | 6. århundre | ||
| Beliggenhet | |||
 Santa Balbina 41°52′50″N 12°29′23″Ø | |||
Santa Balbina, også kalt Santa Balbina all'Aventino, er en kirke, basilica minor og tittelkirke i Roma, viet den hellige jomfrumartyren Balbina. Kirken er ved Via di Santa Balbina i rione San Saba og er i sognet San Saba.[2]
Kirkens historie
[rediger | rediger kilde]Kirken nevnes skriftlig omtalt i et dokument fra synoden i Roma i 595.
Pavene Gregor III (731–741) og Leo III (795–816) lot den ombygge og utsmykke. På 1000-tallet tilkom et kloster tilsluttet kirken. På grunn av områdets usunne tilstand ble kirke og klosteret oppgitt på 1100-tallet; kirken forfalt. På 1200-tallet ble den overlatt til greske munker fra Santa Maria in Cosmedin. De befestet klosteret til vern mot invaderende barbarer og røvere som på denne tid streifet rundt på den romerske campagna.[3]
På initiativ av kardinal Marco Barbo gjennomgikk kirken en gjennomgripende restaurering, og da ble taket lagt om. Pave Klemens VIII lot i 1598 ombygge kirken og gav den absiden med fresker.
Under ledelse av kunsthistoriker og arkitekt Antonio Muñoz ble den restaurert årene 1927–1930. Muñoz' strategi innebar å gjenstille kirken til det utseende han trodde at den hadde hatt i middelalderenb; han hadde imidlertid sjelden arkeologiske bevis for sine meninger. Senere tillegg, som under barokken, behandlet han med forakt. I Santa Balbina lot Muñoz blant annet gjenåpne vinduer som var blitt murt igjen eller forminsket; de tre vinduer i ble også foresett med transennae, det vil si en slags perforert skjerm i stein eller marmor.[4] I følget Ferruccio Lombardi ødela Muñoz flere kunsthistorisk verdifulle arkitektoniske elementer.[3]
Interiøret
[rediger | rediger kilde]Kirken har ett skip med abside. I absidens halvkuppel har Anastasio Fontebuoni freskemalt Den forherligede Kristus med de hellige Balbina, Quirinus og Felicissimus; fresken er fra 1623. Under høyalteret venereres Balbinas, Quirinus og Felicissimus' relikvier.[3]
Interiøren har ti sidekapell, fem på hver side.[5] Flere av kapellene er imidlertid ikke i bruk.
Høyre side
[rediger | rediger kilde]- Cappella di San Pio da Pietrelcina
Første sidekapell til høyre er viet den hellige Padre Pio. Foruten en moderne statue av hem er det i kapellet et freskefragment fra 1300-tallet.
- Cappella di San Giovanni da Capestrano
Andre kapell er viet den hellige Giovanni da Capistrano. Alterbildet er Jomfru Maria åpenbarer seg for den hellige Giovanni da Capistrano.
- Cappella di Nostra Signora di Lourdes
Tredje kapell et viet Vår Frue av Lourdes. I kapellet er statuen Vår Frue av Lourdes og ytterligere freskefragment fra 1300-tallet.
- Cappella del Santissimo Crocifisso
Dette kapell er viet den korsfestedee Kristus. Alteret prydes av relieffet Korsfestelsen, utført av Mino da Fiesole i 1460.
- Cappella di Santa Margherita da Cortona
Det femte kapellet var tidligrre virt den hellige Margareta av Cortona.
Venstre side
[rediger | rediger kilde]- Cappella della Madonna di Fátima
Tredje sidekapell til venstre er viet Vår Frue av Fátima. Kapellet hyser blant annet en 1200-tallsfreske forestillende Kristus og Jomfru Maria med fire apostler, attribuert til Pietro Cavallinis skole.
- Cappella di Sant'Antonio di Padova
Femte sidekapell er viet den hellige Antonius av Padova og har en moderne statue av ham.
På fasadens innervegg er Stefano de Surdis gravmonument, et cosmatarbeid fra 1303.[5][6]
Kirken i tidlige fortegnelser
[rediger | rediger kilde]| Katalog | År | Navn |
|---|---|---|
| Catalogo di Cencio Camerario | 1192 | sce. Balbine[7] |
| Il Catalogo Parigino | ca 1230 | s. Balbina[8] |
| Il Catalogo di Torino | ca 1320 | Ecclesia sancte Balbine titulus presbiteri cardinalis[9] |
| Il Catalogo del Signorili | cirka 1425 | sce. Balbine[10] |
Tittelkirke
[rediger | rediger kilde]Kirken ble stiftet som tittelkirke på 500-tallet.[11]
- Kardinalprester 1200- til 2000-talet
- Tommaso da Capua: 1221–?
- Simon d'Armentières: 1294–1297
- Eleazario da Sabrano: 1378–1379/1381
- Bandello Bandelli: 1408–1416
- Guglielmo Carbone-Tomasello: 1411–1418, pseudokardinal utnevnt av motpave Johannes XXIII
- John Kemp: 1440–1452
- Vakant: 1452–1467
- Amico Agnifilo della Rocca: 1467–1469
- Vakant: 1469–1473
- Giovanni Battista Cybo: 1473–1474, den senere pave Innocens VIII
- Girolamo Basso della Rovere: 1477–1479
- Vakant: 1479–1484
- Juan Margarit i Pau: 1484
- Vakant: 1484–1450
- Juan de Vera: 1500–1507
- Francisco Jiménez de Cisneros: 1507–1517
- Adrien Gouffier de Boissy: 1517–1520
- Giovanni Piccolomini: 1521–1524
- Vakant: 1524–1535
- Girolamo Ghinucci: 1535–1537
- Gasparo Contarini: 1537–1539
- Pier Paolo Parisio: 1540–1545
- Jacopo Sadoleto: 1545
- Ottone di Waldburg: 1545–1550
- Pedro Pacheco Ladrón de Guevara: 1550–1557
- Lorenzo Strozzi: 1557–1571
- Gaspar Cervantes de Gaete: 1572–1575
- Gaspar de Quiroga y Vela: 1578–1594
- Pompeo Arrigoni: 1597–1616
- Antonio Zapata y Cisneros: 1616–1635
- Alfonso de la Cueva-Benavides y Mendoza-Carrillo: 1635–1644
- Juan de Lugo: 1644–1660
- Pascual de Aragón-Córdoba-Cardona y Fernández de Córdoba: 1661–1677
- Lazzaro Pallavicino: 1677–1680
- Vakant: 1680–1687
- José Aguirre: 1687–1694
- Ferdinando d'Adda: 1696–1714
- Antonio Felice Zondadari: 1715–1731
- Girolamo Grimaldi: 1731–1733
- Thomas Philip Wallrad d'Alsace-Boussut de Chimay: 1733–1752
- Vakant: 1752–1760
- Girolamo Spinola: 1760–1775
- Vakant: 1775–1782
- Alessandro Mattei: 1782–1786
- Antonio Felice Zondadari: 1801–1823
- Ercole Dandini: 1823–1840
- Silvestro Belli: 1841–1844
- Giacomo Piccolomini: 1846–1847
- Giuseppe Pecci: 1850–1855
- Enrico Orfei: 1858–1870
- Giuseppe Andrea Bizzarri: 1875–1877
- Giacomo Cattani: 1880–1887
- Amilcare Malagola: 1893–1895
- Donato Maria Dell'Olio: 1901–1902
- Vakant: 1902–1916
- Auguste-René-Marie Dubourg: 1916–1921
- Jean Verdier: 1929–1940
- Vakant: 1940–1946
- Clément-Emile Roques: 1946–1964
- Léon-Etienne Duval: 1965–1996
- Péter Erdő: 2003–
Kommunikasjoner
[rediger | rediger kilde]Næreaste tunnelbanestasjon er 
Circo Massimo.
Bilder
[rediger | rediger kilde]
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ catalogo.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Chiesa rettoria Santa Balbina all'Aventino» (på italiensk). Diocesi di Roma. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020.
- ^ a b c Lombardi 1993, s. 368
- ^ Racheli 2000, s. 97
- ^ a b Ausenda 2002, s. 509
- ^ Rendina 2000, s. 42
- ^ «Il Catalogo di Cencio Camerario (1192)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019.
- ^ «Il Catalogo Parigino (circa il 1230)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019.
- ^ «Il Catalogo di Torino (circa il 1320)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019.
- ^ «Il Catalogo del Signorili (cr. 1425)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 11. januar 2019.
- ^ «S. Balbina». The Cardinals of the Holy Roman Church (på engelska). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 12. januar 2020. Besøkt 12. januar 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (på italiensk). Roma: Edizioni del Pasquino. 1982. s. 590–591.
- Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (på italiensk). Roma: Edizioni R.O.R.E. di N. Ruffolo. 1942. s. 1260.
- Roma (på italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. s. 508–509. ISBN 88-365-2541-5.
- Le chiese di Roma nel medio evo (på italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927. s. 203–204.
- Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (på italiensk). Roma: Edilstampa. 1993. s. 368.
- Restauro a Roma 1870–2000: architettura e città (på italiensk). Venezia: Marsilio Editori. 2000. ISBN 88-317-7334-8.
- Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (på italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. s. 42. ISBN 88-8289-419-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Santa Balbina (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons