Sankt Eligius’ veldedige brorskap

Sankt Eligius’ veldedige brorskap (Confrérie des Charitables de Saint-Éloi) er en fransk veldedig, nå sekulær, organisasjon som spesielt arbeider med gravferder.^[1]

Brorskapet ble dannet 1188 under en stor pestepidemi som rammet Artois og Flandern. I frykt for smitte ønsket ingen å behandle syke eller begrave de døde. Innbyggerne flokket til kirkene for å be til sin lokale skytshelgen, Sankt Eligius, som en siste utvei for å stanse epidemien. Det var da to hovslagere, Gautier og Germon, fra henholdsvis Béthune og Beuvry, opplevde at Sankt Eligius viste seg i deres drømmer og ba dem møtes på Matteus’ festdag og grunnlegge et brorskap, med forsikring om at pesten ikke ville komme i nærheten av dem.

Brorskapet tok ansvar for å gi brød til de fattige, ta vare på syke, trøste de døende, begrave de døde og gi dem en bisettelse. Gautier og Germon fikk snart støtte av innbyggere i de to byene, og da pesten forsvant, bestemte de seg for å fortsette oppdraget.

I 1853 ga biskopen av Arras, Pierre-Louis Parisis, brorskapet valget mellom om å underkaste seg kirkens tilsyn eller bli oppløst.^{[trenger referanse]} Brorskapet nektet og ble derfor sekulært.