Hopp til innhold

Sandkryper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandkryper
Nomenklatur
Gobio gobio
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sandkryper[1]
(grundling)
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassebeinfisker
Ordenkarpefisker
Familiekarpefamilien
UnderfamilieGobioninae
SlektGobio
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: limnisk
Utbredelse: Europa
Sandkryper

Sandkryper eller grundling (Gobio gobio) er en liten karpefisk. Den forekommer naturlig i Europa og er innført til Norge med menneskelig hjelp.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Den har en spoleformet kropp, tykke lepper og en skjeggtråd på hver side av munnen. Skjeggtråden er aldri lengre enn at den rekker til midt på øyet. Hodet er litt flattrykt, øynene er store og munnen er underbitt. Lengden er vanligvis 8–15 cm, men den kan bli opptil 20 cm lang. Langs kroppssidene er det 11 mørke flekker. Buken er hvit. Rygg-, hale- og gattfinnene har mørke flekker.[3]

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Sandkryper er en bunnlevende fisk som lever i små grupper. Den forekommer hovedsakelig i hurtigstrømmende bekker og elver med sand- eller grusbunn, men kan også finnes i brenningssonen i innsjøer. Vannet må være rent og inneholde mye oksygen. Arten tåler brakkvann. Næringen består av bunnlevende smådyr, som suges opp med den utskyvbare munnen.[3][4][5]

Gytetida er i mai–juni i Tyskland, men i Numedalslågen ikke før i juli–oktober. Hannen får da gytevorter på hode og forkropp. Gytingen skjer på svært grunt vann, og eggene festes til steiner og planter. De er 1,5 mm i diameter og klekkes etter 10–30 døgn. Sandkryperen kan bli 5 år gammel.[3][4][5]

Utbredelse og systematikk

[rediger | rediger kilde]

Sandkryper er tradisjonelt oppfattet som en polytypisk art med et enormt utbredelsesområde tvers over Eurasia fra Den iberiske halvøy og Storbritannia i vest til Amur i øst. Eldre forsøk på å dele opp arten i underarter basert på morfologi har vist seg å bygge på sviktende grunnlag, men molekylærgenetiske studier har gitt et nytt bilde av gruppa. Det er mer enn 20 ulike utviklingslinjer som nå blir regnet som egne arter.[6][7]

Gobio gobio i snever betydning er naturlig utbredt i Rhône som renner til Middelhavet, England, elver som renner til Atlanterhavet nordover fra Loire, elver som renner til Nordsjøen og Østersjøen og i øvre deler av Donau, Tisza, Bug, Dnestr og Dnepr som renner til Svartehavet. Den finnes naturlig nordover til Danmark, Sverige og Finland. Arten er innført til Sør-Frankrike, Po i Italia, Irland, Wales, Skottland og Norge.[8][6][9]

Status i Norden

[rediger | rediger kilde]

I Sverige var arten oppført som nær truet i Svensk rødliste for arter 2000. I de to nyere utgavene av den svenske rødlista fra 2005 og 2010 har den derimot status som livskraftig. Den svenske utbredelsen omfatter Skåne, Blekinge og Småland. I Danmark finnes den på Sjælland og Jylland, og i Finland forekommer den lengst sør i landet.[10]

Arten ble innført til Numedalslågen i Viken på 1980-tallet og har nå etablert seg over en strekning på minst 58 km i denne elva. En annen innføring var til Nesheimvassdraget i Agder, sannsynligvis på 1990-tallet. Begge innføringene skyldes antagelig mellomeuropeiske fiskere som brukte levende agn. I Norsk svarteliste 2012 ble sandkryper vurdert til høy risiko. I Fremmedartslista 2023 er arten gradert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[11][12][2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ a b Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (11. august 2023). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for sandkryper Gobio gobio som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 14. september 2023. 
  3. ^ a b c R. Gerstmeier og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 267–269. ISBN 3-440-07068-9. 
  4. ^ a b Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 112–113. ISBN 82-05-10975-3. 
  5. ^ a b Pethon, P. (1998). Aschehougs store fiskebok (4 rev. utg.). Oslo. s. 194. ISBN 82-03-22260-9. 
  6. ^ a b J. Mendel m.fl. (2008). «Molecular phylogeny of the genus Gobio Cuvier, 1816 (Teleostei: Cyprinidae) and its contribution to taxonomy». Molecular Phylogenetics and Evolution. 47 (3): 1061–1075. ISSN 1055-7903. PMID 18434206. doi:10.1016/j.ympev.2008.03.005. 
  7. ^ J. Freyhof. «Family Cyprinidae». Checklist of European freshwater fishes. Arkivert fra originalen 24. februar 2020. Besøkt 23. februar 2020. 
  8. ^ M. Kottelat og H. Persat (2005). «The genus Gobio in France, with redescription of G. gobio and description of two new species (Teleostei: Cyprinidae)». Cybium. 29 (3): 211–234. ISSN 0399-0974. 
  9. ^ (en) Sandkryper - FishBase
  10. ^ «Sandkrypare Gobio gobio». Artfakta. ArtDatabanken. Besøkt 23. februar 2020. 
  11. ^ T. Hesthagen og O.T. Sandlund (2012). «Sandkryper Gobio gobio» (PDF). Artsdatabankens faktaark (282). ISSN 1504-9140. Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2021. Besøkt 23. februar 2020. 
  12. ^ «Gobio gobio sandkryper». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 23. februar 2020. Besøkt 23. februar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sandkryper&oldid=24359541»