Hopp til innhold

Samuel Hahnemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samuel Friedrich Christian Hahnemann
Daguerreotypi av Samuel Hahnemann (1755-1843) 1841
Født10. apr. 1755[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Meißen, Sachsen
Død2. juli 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Begravet på Père-Lachaise i Paris
BeskjeftigelseLege, homøopat, farmakolog, kjemiker, farmasøyt, universitetslærer, bibliotekar Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg
EktefelleMélanie Hahnemann (1835ukjent)[5]
Johanne Henriette Leopoldine Küchler (17821830)[5]
NasjonalitetKongeriket Preussen[6]
GravlagtPère Lachaise (1898–)[7]
Cimetière de Montmartre (–1898)[8]
Grave of Hahnemann
Medlem avAkademie gemeinnütziger Wissenschaften
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Minerva zu den drei Palmen (1817–) (frimurer)
frimureri (1817–)
Signatur
Samuel Hahnemanns signatur

Samuel Friedrich Christian Hahnemann (født 10. april 1755 i Meißen, Sachsen, død 2. juli 1843 i Paris) var en tysk lege og farmasøyt. Han er kjent som opphavsmannen til homøopati, en alternativ medisinsk behandling der virkestoffer som er ekstremt uttynnet i væske ble påstått å kurere sykdommer.

Alexander Beydemans maleri «Homøopatien ser på allopatiens redsler» fra 1857 er en allegorisk framstilling av homøopatiens påståtte overlegne stilling i forhold til datidens skolemedisin. Homøopatiens «oppfinner» Samuel Hahnemann sees ytterst til høyre.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Christian Friedrich Samuel Hahnemann ble født i Meissen i Sachsen. Faren og flere andre familiemedlemmer levde av å designe og male porselen.[9] Som ung lærte Hahnemann seg engelsk, fransk, italiensk, gresk og latin. Senere levde han av å oversette og undervise i språk, og lærte seg i den forbindelse også "arabisk, gammelsyrisk, kaldeisk og hebraisk".[10] Hahnemann studerte medisin i to år i Leipzig, deretter ett år i Wien.[11]

Et halvt år senere, den 10. august 1779, var han ferdig lege fra universitetet i Erlangen. Hoveoppgaven hans het "Conspectus adfectuum spasmodicorum aetiologicus et therapeuticus", Om årsakene til, og behandling av, kramper.[12][13]

I 1781 etablerte Hahnemann seg som lege i en landsby ved kobbergruvene i Mansfeld i Sachsen, i dag delstaten Sachsen-Anhalt.[14] Han giftet seg med Johanna Henriette Kuchler og fikk 11 barn med henne.[10]

Hahnemann var lite fornøyd med kvaliteten på medisinfaget på den tiden, og var spesielt uenig i at pasienter skulle årelates. Han mente at legeyrket han hadde blitt opplært til noen ganger skadet pasienten mer enn den gavnet:

"Min pliktoppfyllenhet vil ikke med lett hjerte la meg behandle de ukjente patologiske tilstander hos mine lidende brødre med disse ukjente medisiner. Tanken på å på denne måten bli en morder eller skadegjører mot livet til mine medmennesker var så grusom for meg, så fryktelig og forstyrrende at jeg helt gav opp min praksis det første året jeg var gift, og beskjeftiget meg kun med kjemi og skriving" [10] Etter å ha oppgitt praksisen rundt 1784, tjente Hahnemann til livets opphold hovedsakelig ved å oversette medisinske lærebøker.[15]

Han reiste rundt i Sachsen i mange år, bodde i mange forskjellige byer og landsbyer, blant annet Dresden, Torgau, Leipzig og Köthen før han til slutt flyttet til Paris i juni 1835.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Base biographique, oppført som Samuel Christian F. Hahnemann, BIU Santé person ID 7462[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25129[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som C.F. Samuel Hahnemann, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0031977[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.br.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 403[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Harris Livermore Coulter (1977). Divided Legacy, a History of the Schism in Medical Thought II. Washington: Wehawken Books. s. 306. ISBN 0-916386-02-3. OCLC 67493911
  10. ^ a b c Samuel Hahnemann (1755 - 1843) Skylark Books
  11. ^ Martin Kaufman (1972). Homeopathy in America, the Rise and Fall of a Medical Heresy. Baltimore: Johns Hopkins University Press. p. 24. ISBN 0-8018-1238-0. OCLC 264319.
  12. ^ a b Cook, Trevor (1981). Samuel Hahnemann Founder of Homeopathy. Wellingborough, Northamptonshire: Thorsons. ISBN 0-7225-0689-9.
  13. ^ Richard Haehl (1922). Samuel Hahnemann His Life and Work 2. London: Homoeopathic Publishing. s. 11. OCLC 14558215
  14. ^ Haehl, Richard; Wheeler, Marie L. (tr.) and Grundy, W.H.R. (tr.) (1922). John Henry Clarke, Francis James Wheeler, ed. Samuel Hahnemann his Life and Work 1. London: Homoeopathic Publishing. OCLC 222833661., reprinted as ISBN 81-7021-693-1
  15. ^ Bradford, Thomas Lindsley (1895 (reprinted 1999)). The Life and Letters of Samuel Hahnemann. Philadelphia: Boericke & Tafel. OCLC 1489955.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]