Samisk språkhistorie
Samisk språkhistorie, historien til samisk, går tilbake til det finsksamiske urspråket, i lag med de østersjøfinske språka.
Det finsksamiske urspråket
[rediger | rediger kilde]Det finsksamiske urspråket ble snakket i den vestlige delen av det uralske språkområdet før uralerne kom i kontakt med baltiske og germanske jordbrukere.
Lydendringar
[rediger | rediger kilde]Det rekonstruerte lydsystemet
[rediger | rediger kilde]Det er mulig å rekonstruere dette vokalsystemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir de rekonstruerte formene presentert med det finsk-ugriske lydalfabetet, IFA i parenteser):
| Korte vokaler | Lange vokaler | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Høy | i | ʉ | u | iː | uː |
| Mid | e | o | eː | oː | |
| Lav | æ | a (ɑ) | |||
Vokalsystemet i finsk har endret seg relativt lite, sammenlignet med utgangspunktet:
| Vokaler | Diftongerte lange vok. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Høy | i | ü (y) | u | ie | yö (yø̯) | uo |
| Mid | e | ö (ø) | o | |||
| Lav | ä (æ) | a (ɑ) | ||||
Nordsamisk, på sin side, har fått et femvokalsystem (et seksvokalsystem, med fremre /á/ i noen dialekter), og flere diftonger:
| Vokaler | Diftongerte lange vok. | |||
|---|---|---|---|---|
| Høy | i | u | ie | uo |
| Mid | e | o | ea | oa |
| Lav | a | |||
For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet:
| Lab | Alv | Pal | Retr | Vel |
|---|---|---|---|---|
| p | t | k | ||
| tʃ | c | |||
| s | ʃ | ʂ | ||
| δ (ð) | δ´ (ðʲ) | |||
| v | j | |||
| m | n | nʲ | ŋ | |
| l | lʲ | |||
| r |
Moderne samisk har et konsonantsystem som skiller seg lite fra utgangspunktet:
| Lab | Alv | Pal | Retr | Vel | Far |
|---|---|---|---|---|---|
| p | t | k | |||
| c | č (ʈʂ) | ||||
| s | š (ʂ) | h | |||
| ϑ/δ (θ/ð) | |||||
| v | j | ||||
| m | n | ń (nʲ) | ŋ | ||
| l | l´ (lʲ) | ||||
| r |
Moderne finsk, på sin side, har gått gjennom flere endringer, og har mistet både palatale og retroflekse konsonanter:
| Lab | Alv | Pal | Retr | Vel | Far |
|---|---|---|---|---|---|
| p | t/d | k | |||
| s | h | ||||
| v | j | ||||
| m | n | ŋ | |||
| l | |||||
| r |
Endringer i vokalsystemet
[rediger | rediger kilde]Ur-samisk-finske høye korte vokaler
[rediger | rediger kilde]Ur-finsk-samisk kort /u/ har blitt til /o/ i samisk:
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | betydning |
|---|---|---|---|
| purra | borrat | *pure- | ete, bite |
| tuli | dolla | *tule- | eld |
| ulko- | olgo- | *ulko- | ute- |
| purje | borjjas | *purješ | segl |
| putki | boska | *puč̣ke | røyr |
| puhua | bossut | *pušo- | snakke |
| tuntea | dovdat | *tumte- | kjenne |
| kutea | gođđat | *kuδe | gyte |
| lukea | lohkat | *luke- | lese, rekne |
| usko | osku | *usko- | tru |
| kusi | gožža | *kunśe | piss |
I eldre finske lånord i samisk ser vi samme vokalendringa: kumma < gopmi «under, spøkjelse», kuitenkin < goitge «likevel», kuva < govva «bilete», mutka < mohkki «sving», murhe < moraš «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: kunnia > gudni «ære», kuru > gurra «søle», muistaa > muitit «hugse», mutta > muhto «men», runko > ruŋku «stamme», surkea > surgat «ynkeleg», uhata > uhkidit «truge».
Ur-finsk-samisk kort /i/ har blitt til /a/ i samisk:
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | betydning |
|---|---|---|---|
| nimi | namma | *nime | namn |
| silmä | čalbmi | *śilmɑ̈ | auge |
| ilma | albmi | *ilmɑ | luft, himmel |
| pilvi | balva | *pilve | sky |
| pistää | bastit | *pis-tɑ̈- | stikke |
| kire- | garas | *kiri- | stram, hard |
| ikä | jahki | *ikɑ̈ | alder, år |
| kiro | garru | *kirɑ | hard |
| liki | lahka | *liki | nær |
| miniä | mannji | *mińɑ̈ | svigerdotter |
| rinta | raddi | *rintɑ | bryst |
| viti | vahca | *viče |
I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: hinta > haddi «pris», silta > šaldi «bru», viha > vašši «hat».
I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: pila > billi «spøk», pistää > bistit «stikke», tila > dilli «tilstand», kirja > girji «bok», kirkko > girku «kyrkje», hirmu > hirbma «ofseleg», ilma > ilbmi «luft», ihme > imaš «under, rar», itää > ihtit «spire», niska > niski «nakke», risti > rista «kross», sitkeä > siŧkat «seig».
Ur-finsk-samisk kort /y/ har blitt urunda og gått gjennom samme utvikling som /i/:
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | betydning |
|---|---|---|---|
| kynsi | gazza | *künče | negl, klo |
| yskä | aski | *üskɑ | hoste, bryst |
| ydin | ađa | *üδem | kjerne |
| pyrkiä | bargat | streve etter | |
| syksy | čakča | *śükśi | haust |
| syli | salla | *süli | fang |
I gamle lånord har vi samme lydovergang syntyä > šaddat «bli». Samisk har ikke /y/, så i nyere finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/:
pysyä > bissut «forbli», kypsyä > giksat «bli mogen», hylätä > hilgut «forkaste», ymmärtää > ipmirdit "forstå.
Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/.
Ur-samisk-finn midtre korte vokaler
[rediger | rediger kilde]Utviklingen av midtre ur-samisk-finske vokaler skiller seg fra den for de høye vokalene ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavelsen.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| mennä | mannat | *mene- | gå |
| lehti | lasta | *lešte | blad |
| veri | varra | *vere | blod |
| pelätä | ballat | *pele- | frykte |
| pestä | bassat | *pese | vaske |
| tehdä | dahkat | *teke- | gjere |
| vene | fanas | *veneš | båt |
| keski | gaska | *keske | midt |
| elää | eallit | *elɑ̈- | leve |
| mela | mealli | *melɑ | åre, finne |
| keino | geaidnu | *kejno | veg, måte |
| petäjä | beahci | *pečɑ̈ | furu |
| kesä | geassi | *kesɑ̈ | sommar |
| kertaa | geardi | *kertɑ | gong |
| neljä | njeallje | *ńeljɑ̈ | fire |
Ur-finsk-samisk *e blir til a i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavelsen, men til een i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavelsen.
I eldre lånord blir *e til ea, uavhengig av vokalen i andre stavinga: terve > dearvvas «sunn», meri > mearra «hav», kerjetä > geargat «rekke, nå», henki > heagga «ande», heittää > heaitit «kaste, slutte», leski > leaska «enkje», neuvo > neavvu «råd», selkä > sealgi «rygg».
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| koski | guoika | *kośke | stryk |
| lohi | luossa | *loše | laks |
| onki | vuogga | *oŋke | fiskekrok |
| soida | čuodjat | *śoje- | ringe |
| solmu | čuolbma | *śolme | knute |
| tohtia | duostat | *tošte- | våge |
| tosi | duohta | *tote | sann |
| koskea | guoskat | *koske | røre |
| sormi | suorbma | *sorme | finger |
| kota | goahti | *kota | telt, hytte |
| oksa | oaksi | *oksa | grein |
| torua | doarrut | *toro- | slåss |
| kotka | goaskin | *kočka | ørn |
| loma | loapmi | *loma | opnimg |
| noita | noaidi | *nojta | heks, trollmann |
| oiva | oaivi | *ojva | hovud |
| olka | oalgi | *olka | skulder |
| torjua | doarjut | *torjo- | hindre |
Ur-finsk-samisk *o blir til uo i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavelsen, men til oa i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavelsen.
I eldre lånord blir *o til oa, uavhengig av vokalen i andre stavinga: pohja > boaššu «botn», toimi > doaibma «handling», hoppu > hoahppu «travelheit», loppu > loahppu «slutt», oppia > oappat «lære», osa > oassi «del», sopia > soahppat «høve».
Ur-samisk-finn korte lave vokakar
[rediger | rediger kilde]Utviklingen av ur-finsk-samisk *ä er også avhengig av vokalen i neste stavelse.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| käsi | giehta | *käte | hand |
| käki | giehka | *käke | gauk |
| jää | jiekŋa | *jɑ̈ŋe | is |
| pälvi | bievla | *pɑ̈lve | barmark |
| kärsiä | gierdat | *kɑ̈rte- | å li |
| väki | viehka | *wɑ̈ke | folk; ganske mykje |
| äimä | áibmi | *ɑ̈jmɑ̈ | nål |
| järvi | jávri | *jɑ̈rvɑ̈ | innsjø |
| väylä | fávli | *vɑ̈vlɑ̈ | (skips)lei |
| lämsä | lávži | *lɑ̈mśɑ̈ | lasso |
| häme | sápmi | *šɑ̈mɑ̈ | Tavastland, Sameland |
| sappi | sáhppi | *sɑ̈ppɑ̈ | galle |
| päivi | beaivi | *pɑ̈jvɑ̈ | dag, sol |
| nälkä | nealgi | *nɑ̈lkɑ̈ | svolt |
Der vokalen i andre stavinga var *e ble *ä til ie, mens *ä foran *ä i andre stavinga vart til á. Noen enkeltord (som beaivi, nealgi) fikk rotvokal ea trass i at vokalen i andre stavinga var *ä.
Ur-finsk-samisk *a skiller seg fra *ä ved at den alltid blir til uo, uavhengig av vokalen i andre stavelse.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| kala | guolli | *kɑlɑ | fisk |
| pato | buođđu | *paδo | dam |
| palaa | buollit | *pɑlɑ | bit |
| para- | buorre | *pɑrɑ- | god |
| seisoa | čuožžut | *śɑnśɑ- | stå |
| sata | čuohti | *śɑtɑ | hundre |
| tanner | duottar | *tɑnter | fjell, vidde |
| kantaa | guoddit | *kɑntɑ- | bere |
| kaimaa | guoibmi | *kɑjmɑ | namnebror, kamerat |
| jalka | juolgi | *jɑlka | fot |
| marja | muorji | *mɑrjɑ | ber |
| rauta | ruovdi | *rɑvtɑ | jarn |
| heinä | suoidni | *šɑjnɑ | høy |
| halla | suoldni | *šɑlnɑ | frost, tåke |
| ajaa | vuodjit | *ɑjɑ- | køyre |
| valka- | vuolgit | *vɑlkɑ- | dra |
Ur-finsk-samiske lange høye vokaler
[rediger | rediger kilde]Ur-finsk-samisk lang *i og *u blir kort i og u i samisk.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| viisi | vihtta | *vīte | fem |
| piiri | birra | *pīre | ring, om |
| kiinteä | gitta | fast | |
| (szén) | čitna | śīne | kol |
| kuulla | gullat | *kūle- | høyre |
| juoda | juhkat | *jūke- | drikke |
| muu+mpi | nubbi | *mūmpa | annan |
| kuunnella | guldalit | *kūle- | høyre på |
| kuusi | guhtta | *kūte | seks |
| soutaa | suhkat | *sūke | ro |
Ur-finsk-samiske lange midtre vokaler
[rediger | rediger kilde]Ur-finsk-samiske midtre vokaler diftongeres i både samisk og finsk, *ē til ie, og *ō til uo. Merk at f.eks. estisk ikke har gått gjennom den samme overgangen, her varmer det keel, leem, meel, noor, soon.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| kieli | giella | *kēle | språk |
| liemi | liepma | *lēme | (kjøtt)kraft |
| mieli | miella | *mēle | sinn |
| nɛŕ (mdv) | nierra | *nēre | kinn |
| niellä | njiellat | *nēle- | svelgje |
| tuomi | duopma | *tōme | hegg |
| suoltaa | čuoldit | *ćōlta- | skilje |
| suomu | čuopma | *sōmu | fiskeskinn |
| nuori | nuorra | *nōre | ung |
| nuoli | njuolla | *nōle | pil |
| suoni | suotna | *sōne | (blod)åre |
| vuolla | vuollat | *vōle- | høvle |
Ur-finsk-samiske vokaler i andre stavelse
[rediger | rediger kilde]I andre stavelsen hadde den ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokaler, e, o, ä, a.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| pilvi | balva | *pilve | |
| tuntea | dovdat | *tumte- | |
| käsi | giehta | *kēte | |
| pato | buođđu | *pɑδo | |
| toruma | doarrun | *toro+mɑ | |
| ulompi | olgut | *olgᴖ̄mbᴖ̄ | |
| setäni | čeahcán | śeč̣ɑ̈me | |
| kantanut | guoddán | kɑntɑ+me | |
| päivänne | beaivvádat | pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮ | |
| parannus | buorádus | pōrɑ̇̄mdus |
Endringer i konsonantsystemet
[rediger | rediger kilde]Den ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedenfor.
| Lab | Alv | Pal | Retr | Vel |
|---|---|---|---|---|
| p | t | k | ||
| ć | č | |||
| s | ś | š | ||
| δ | δ´ | |||
| v | j | |||
| m | n | ń | ŋ | |
| l | l´ | |||
| r |
Ordinitiale konsonanter
[rediger | rediger kilde]Initialt i ordet er de fleste konsonantene de samme i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ skrives b, d, g i nord-, lule og sørsamisk):
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
|---|---|---|---|
| pilvi | balva | *pilve | sky |
| tuntea | dovdat | *tumte- | kjenne |
| käsi | giehta | *kēte | hand |
| mieli | miella | *mēle | sinn |
| nuori | nuorra | *nōre | ung |
| niellä | njiellat | *ńēle- | svelgje |
| liemi | liebma | *lēme | (kjøtt)kraft |
| rinta | raddi | re̮ntē | bryst |
| viisi | vihtta | *vīte | fem |
| juoda | juhkat | *jūke- | drikke |
To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig sibilantane og affrikatane.
| finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | betydning |
|---|---|---|---|
| heinä | suoidni | šɑjnɑ | høy (tørt gress) |
| syli | salla | süle | fang |
| silmä | čálbmi | śilmɑ | øye |
| solmu | čuolbma | knute | |
| sontu | cuožža |
Utviklingen fra ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli satt opp på denne måten:
Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på h i finsk har h i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris.
Utvikling av konsonantene i mellomposisjon
[rediger | rediger kilde]Mellom vokaler har konsonantsystemet gått gjennom store endringer i både finsk og samisk, på grunn av utviklingen av stadievekslingssystemet.
Kronologisk sammenfatning
[rediger | rediger kilde]Kvalitative endringer
1. V[høy, fremre] > V[midtre, fremre, urunda]
- *i, *ü > *ḙ
- *nime > *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ
2. V[midtre] > V[lå] / _ C V[lå]
- *e > *ɛ, *o > *ᴖ
- *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ
3. *e > *e̮ / _ C e̮
- *være > *ve̮re̮,
4. V[åpen] > V[midtre] / _ C V[midtre]
- *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te > *kete̮, *a > *o, *lɑkte > *lokte̮
5. *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[åpen]
- *ɑ̈jmɑ̈ > *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ
Ytre samisk språkhistorie
[rediger | rediger kilde]Samisk ble skriftfesta i 1619, som det fjerde av de uralske språkene, etter ungarsk, kommet, finsk og estisk. De første tekstene var religiøse tekster på pitesamisk.
Utviklingen av skriftspråk for de samiske språkene har vært separat i de fire ulike landene, først etter andre verdenskrigene fikk vi ortografier over riksgrensene, først nordsamisk (Norge-Sverige) i 1948, deretter sørsamisk og lulesamisk, og til slutt nordsamisk for Norge, Sverige og Finland i 1979.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Korhonen, Mikko 1988: The history of the Lapp language. Sinor, Denis: The Uralic languages. Description, history and foreign influences. Leiden: E.J. Brill. s. 264-278.
- Korhonen, Mikko: Johdanto lapin kielen historiaan. Helsinki: SKS.
- Sammallahti, Pekka 1989: A Linguist Looks at Saami Prehistory. Acta Borealia, vol 6, (s. 3-11).
- Sammallahti, Pekka 1998: The Saami languages. An introduction. Karasjok: Davvi girji