Salt (kjemisk forbindelse)

Et salt er i tørr form en kjemisk forbindelse bestående av krystalliserte ioner. Ordene salt og ioneforbindelse brukes ofte synonymt, for å beskrive en kjemisk forbindelse hvor atomene har dannet ioner og er knyttet til hverandre ved ionebinding. Salter dannes typisk i kjemiske reaksjoner mellom

en base og en syre, for eksempel 2NaOH + H₂SO₄ → Na₂SO₄ + 2H₂O (natriumsulfat og vann).
et metall og en syre, for eksempel Mg + H₂SO₄ → MgSO₄ + H₂ (magnesiumsulfat og hydrogen).
et syredannende oksid og et basedannende oksid, for eksempel CO₂ + CaO → CaCO₃ (kalsiumkarbonat).

Det vanlige bordsaltet/koksaltet, som i dagligtale omtales som salt, er natriumklorid, NaCl, og dannes for eksempel ved å blande saltsyre og natriumhydroksid: HCl + NaOH → NaCl + H₂O.

Saltenes viktigste egenskaper er:

De danner (salt)krystaller med regelmessig geometrisk form.
De har høyt smeltepunkt, og koker ikke uten å først ødelegges.
De er harde og sprø.
Mange løses lett i vann (fordi vannets polare molekyler trekker ionene fra hverandre), men ikke i organiske løsemidler.
De leder elektrisk strøm i smeltet form og oppløst i vann (i disse tilfellene er ionene frie til å bevege seg), men ikke i ren, fast form (da ionene er for fast bundet til plassene sine).
Salter er en av de mest kjente ioner.

Salter navngis etter de ionene de består av. Kationet nevnes først, deretter anionet, for eksempel natrium-klorid. For å beskrive saltets minste enhet bruker vi ordet formelenhet, og formelenheten er i dette tilfellet ett natriumion og ett kloridion.

Se også

Elektrolyse