Koksalt

«Salt» omdirigeres hit. For annen bruk, se Salt (andre betydninger).

Natriumklorid
Systematisk navn
Natriumklorid
Andre navn
Koksalt
Identifikatorer
CAS-nummer		7647-14-5
PubChem		5234
ChemSpider		5044
EU-nummer		231-598-3
Kjemiske egenskaper
Formel		NaCl
Molar masse		58,44 g/mol
Utseende		fargeløs og luktefri faststoff
Tetthet		2170 (20 °C) kg/m3
Smeltepunkt		801 °C
Kokepunkt		1461 °C
Struktur
Krystallstrukt.		kubisk
Lattice konst.		564,00 pm
Termokjemiske egenskaper
Molar entropi So298		72.11 J K−1 mol−1
Farer
LD50		3000–8000 mg/kg

Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid.
Kjemisk formel:
NaCl

Saltkrystall

Saltkrystall

Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en ionisk kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt. I sin spiselige form brukes det ofte som krydder og konserveringsmiddel for mat. Dette stoffet er bra for kroppen i små mengder, men hvis man spiser for mye av det, binder saltet til seg for mye vann i kroppen og det vil bli tyngre for hjertet å slå. Salt er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig, sprøtt, hygroskopisk og forekommer som mineralet halitt. Store mengder natriumklorid brukes i mange industrielle prosesser, og det er en viktig kilde til natrium- og klorforbindelser som brukes som råstoff for videre kjemiske synteser. Koksalt senker frysetemperaturen til vann. Derfor blir saltet brukt til på mange bilveier på vinteren. Vinteren 2018/2019 brukte Vegvesenet 241 000 tonn salt for å holde veiene bare. Ulempen med salt på bilveiene, er at saltet angriper stålet og får bilene til å ruste.

Historie

Salt, NaCl, har oppgjennom historien hatt stor betydning, særlig som konserveringsmiddel for mat. Bortsett fra tørking, var salting eneste mulighet for å få vannet ut av fisk og kjøtt og dermed hindre forråtnelse. Salt virker konserverende ved at det senker vannaktiviteten i maten. Salting blir brukt til å konservere blant annet kjøttprodukter som spekepølse og fiskeprodukter som klippfisk. Salting brukes dels alene, dels kombinert med speking.

Salthandelen var en av de vesentlige kilder til Hanseforbundets dominans i Nord-Europa, via deres adgang til den eldste kjente større saltforekomstene ved Lüneburg i Tyskland som har vært kjent siden 900-tallet. I over 1000 år styrte salt livet i byen. Det gjorde byen rik og mektig. Saltverket, en av de eldste og største industrielle virksomhetene i Europa, stengte dørene først i 1980.

I Danmark har der vært saltutvinning på Læsø, den største øya i Kattegat, i mange hundre år. I middelalderen var det fundamentet for livet på øya, men i 1652 ble det forbudt, da det store forbruket av tre og tømmer førte til sandflukt på øya. I dag er det kun en liten produksjon av historisk interesse for turistene.

Tidligere problemer med masseproduksjon kombinert med stort forbruk har også vært medvirkende til at verdien av salt har vært svært høy. Det engelske ordet salary og det norske ordet salær, som begge betyr lønning/betaling, kommer av at arbeidere tidligere er blitt betalt i nettopp salt.

I Norge finnes det ikke steinsalt, og våre få saltkilder er først blitt utnyttet i nyere tid. Da Napoleonskrigene hindret import av salt til Norge tidlig på 1800-tallet, ble det flere steder i Norge opprettet saltverk for utvinning av salt fra havvann. Et av disse var Vallø saltverk ved Tønsberg.

Kjemisk informasjon

Krystallform

Koksalt er satt sammen ved hjelp av ionebindinger av stoffene natrium (nr. 11) og klor (nr.17). Måten dette har skjedd på, er at ladningene i de positive natriumionene og de negative kloridionene holder ionene sammen til en krystall, og dermed har imitert oktettregelen.

Elektronegativitet

Dersom vi ser i et elektronegativitet-skjema vil vi si at NaCl er et polart molekyl, dette er fordi differansen mellom natrium (0,9) og klor (3,2) er 2,3 (3,2 - 0,9 = 2,3)

Løselighet

Vi finner vanligvis ikke Na⁺-salter i berggrunnen, dette er fordi saltet har en lett løselighet (dvs. at mer enn 1g løses pr. 100ml vann), og derfor blir vasket bort ved regn. Når man tilsetter vann til NaCl vil ionene fra krystallen gå ut i løsningen, Na⁺ og Cl⁻-ionene vil spres i vannet.

Den kjemiske reaksjonen er:

NaCl (S) → Na⁺ + Cl⁻

Forekomst

I verdenshavene er det ca. 3,5 % salt. Av dette er NaCl det saltet det er aller mest av, 77,711 % av saltet er NaCl. Innholdet av salt i sjøvannet er avhengig av trykk, temperatur og vannstrømninger, slik at grunne havområdet ved ekvator har høyere salinitet. Middelhavet har relativt høy salinitet på 3,8 % i snitt ettersom det er delvis avstengt ved Gibraltar, mens Dødehavet, som er en innsjø, har enda høyere salinitet på 33,7 % salt. Vannet i Østersjøen har bare ca. 0,5–0,8 % salt og kalles derfor istedenfor brakkvann.

Gjennom mange hundre millioner år har elver og bekker rent ut i havet. På sin ferd gjennom landskapet har store mengder mineraler blitt revet løs og ført ut med elvevannet, og gitt havet et saltinnhold som i dag i gjennomsnitt er ca. 2,5–3,5 %. I tillegg til dette har man i dag funnet løse bergarter, rike på mineraler, på store havdyp, og man antar at sagnet om kverna som sto og malte salt på havets bunn, som Grottesangen, har noe for seg – at det muligens også er mineraler fra disse kilder som har gitt havet dets saltinnhold.

Gjennom disse millionene av år har voldsomme omveltninger forandret vår klode; kontinenter er blitt flyttet og snudd opp ned – og havområder er blitt stengt inne under fjell og jord. Vannet har dampet ut, og saltet er blitt tilbake. Slik kan man i dag finne saltforekomster over hele vår klode. Muligens ble Norge til slutt liggende for langt mot nord, her har man til nå ikke funnet salt i mengder som har gjort det drivverdig. Fra Danmark og sørover, på alle kontinenter, finner man salt i undergrunnen.

Produksjon

Salt, NaCl, utvinnes hovedsakelig på to måter. Sjøsalt utvinnes ved at saltvann samles i et basseng og inndampes. Saltet blir liggende igjen og kan enkelt transporteres for lagring og bruk. Bergsalt utvinnes fra mineraler. Det finnes saltgruver flere steder i Europa.

Under gunstige omstendigheter, og over lang tid, kan saltkrystaller vokse seg store, mange saltgruver har egne utstillinger av skulpturer laget som om de var av glass eller krystall. Slike gjenstander vil trekke til seg vann og smelte ned dersom de ikke oppbevares under riktig temperatur og lav nok luftfuktighet. Det meste av saltet er litt forurenset med andre mineraler. Noen av disse er sporstoffer som regnes som nyttige, mens andre krever rensing før saltet kan tjene som mattilsetning.

Urenset mineralsalt brukes gjerne som veisalt, ofte kalt «steinsalt».

Kommersiell utvinning av salt

Salt utvinnes i dag kommersielt på hovedsakelig tre måter:

• steinsalt eller gruvesalt
• vakuumsalt fra underjordiske saltkilder og salthorster/saltdomer
• ved naturlig inndamping av havvann i grunne saliner i tropiske eller subtropiske områder.

Verdens produksjon av salt er i dag (2023) på omkring 270 millioner tonn. I dette året var Kina den ledende saltprodusenten på verdensbasis, med et estimert produksjonsvolum på 53 millioner tonn. Til Norge importeres år om annet omkring 750 000 tonn. Bare ca. 6–7 % av dette brukes i husholdninger, mesteparten går til industrien, spesielt kjemisk industri der salt brukes i nær sagt alle typer produkter: plast, papir, såpe, glass og til veisalt. Salt benyttes i produksjonen av over 10 000 forskjellige produkter.

Gruvedrift

Utvinning av salt ved gruvedrift i fjell utgjør i våre dager godt over halvparten av verdens produksjon. Fra 1600-tallet av har England og Tyskland hatt mange saltgruver, men den utvilsomt mest kjente i Europa er nok Saltgruven Wieliczka i Polen, litt sør for Kraków. Den er i dag den mest besøkte turistattraksjonen i Polen, og var blant de første på UNESCOs verdensarvliste. I flere tusen år har saltkilder knyttet til gruva vært kjent, men da disse tørket ut, begynte man på 1300-tallet å grave etter det dyrebare saltet. Gruva har ni nivåer, hvorav den laveste ligger på en dybde på 327 meter, og har i alt nær 245 km med haller, gruveganger og korridorer.

Ikke minst på grunn av det risikable arbeidet i gruva var arbeiderne sterkt religiøse. Ved besøk i gruva vil man se kapeller og helgenfigurer hogd ut i saltstein, det største kapellet på flere hundre m2 har fantastiske skulpturer og relieffer, alt hogd ut av gruvearbeidere gjennom århundrene. Den største hallen benyttes i dag til konserter og andre kulturarrangementer og rommer ca. 1000 tilskuere.

Det er fortsatt stor drift i saltgruver, men steinsalt er i dag lite brukt som annet enn veisalt på grunn av at det ofte inneholder en del forurensinger.

Vakuumsalt

Saltdiapir, som tvinger kalklagene opp, slik at det kan lages kalkgruver som ved Mønsted og Daugbjerg Kalkgruber i Danmark

Vakuumsalt er det derimot nok av. Fra saltkilder under jorda pumpes sterkt saltholdig vann opp og kokes under høyt trykk. Disse kilder henter saltet fra underjordiske salthorster, nå kalt saltdiapir; der de uttørkede saltsjøene ble liggende under jord og grus istedenfor innkapslet i fjell. I Mariager i Jylland i Danmark finnes en slik kjempemessig salthorst under jorda; tre kilometer i bredden og fem kilometer høy. Her produseres det årlig omkring 600 000 tonn salt fra en saltdiapir ved Hvornum ved Mariagerfjord.[5] Man regner med at denne saltdiapir er så stor, at der vil være salt til uendret utvinning i 16 000 år. Saltdiapirfinnes mange steder over hele kloden, men det er til nå ikke funnet slike i Norge.

Salt innkapslet i fjell er uforanderlig, mens salt som ble dekket av stein og grus har gjennom disse hundre av millionene av år fått en helt spesiell form som endres kontinuerlig, om enn bare ørlite grann hvert hundreår. Da salt har en mindre egenvekt enn jord og grus slipes saltklumpen langs kantene når grusen siger ned i forhold til saltklumpen. Overflaten når opp til grunnvannsnivå, her vaskes saltet bort og gir enkelte steder saltkilder som nevnt over.

Vakuumsalt får kallenavnet sitt på grunn av framstillingsmåten. Det bores rør ned i saltdiapir, vann pumpes ned som løser opp saltet, og saltlake stiger opp igjen. Dette renses, uønskede mineraler og sporstoffer felles ut, laken kokes under høyt trykk og saltet blir svært finkornet, meget tørt og rent og inneholder ofte mer enn 99,5 % NaCl. Så kan man eventuelt tilsette sunne eller smaksregulerende stoffer, som eksempelvis jod, og det er dette saltet som har størst omsetning til husholdningene. Dette saltet, som er meget rent benyttes også i industrien.

Havsalt

Det salt som enkelte steder omtales som «det sunne saltet» er rent havsalt. Sjøvannet demmes ved høyvann inn i grunne dammer, saliner. Den stabile varmen får vannet til å fordampe, etter hvert fylles mer vann på dammene, og etter en periodes tørking kan man skuffe saltet opp for hånd eller med svære maskiner. På grunn av den relativt lave varmen fordamper vannet ganske langsomt og gir salt med store krystaller.

Ettersom saltet i prosessen til forbruker bare renses og ikke gjennomgår noen større raffineringsprosess inneholder det alle de mineraler og sporstoffer som finnes i havvannet. Dette er stoffer kroppen trenger. Samtidig er saltet svakere enn vakuumsaltet, med ca. 97 % NaCl, og det er litt fuktigere slik at smaken kommer mer fram.

Saltproduksjon i Norge, saltbrenning

I Norge, hvor det har vært få saltkilder å øse av, har salt fra tidligste tider av vært framstilt av sjøvann som er dampet ut over bål. Slik saltbrenning har foregått nær sagt alle steder langs norskekysten. Se ulike stedsnavn som Saltkopp, Saltnes, skjønt ikke alle, eksempelvis Saltstrømmen og Saltvvatnet.

På 1600-tallet var det større saltverk i Trondheimsfjorden, ved Bergen og ved Langesund, og mindre sikkert mange flere steder. Det største ble bygget fra 1739 og utover på Vallø ved Tønsberg. Her graderte man sjøvannet i store graderhus, vind og varme fikk noe av vannet til å fordampe slik at saltlaken hadde en høyere saltgehalt før man hadde det over i store kar for oppvarming og videre fordamping av vannet. Produksjon av salt på Vallø foregikk fra omtrent 1743 til 1853, det vil si i rundt hundre år.

Anvendelse

Når vi i denne sammenhengen snakker om salt, er det vanlig koksalt eller husholdningssalt det dreier seg om; NaCl eller natriumklorid. Det er nødvendig for kroppen, men kroppens behov for natrium er bare ca. 2 gram pr dag. Salt i store mengder er helseskadelig. Gjennomsnittlig saltinntak for nordmenn er ca. 8-9 gram pr dag, og alt for mye salt i maten kan føre til helseplager som hjerte- og karsykdommer. Særlig gjelder dette de som fra før av lider av høyt blodtrykk.

Salt framhever matens smak, og våre smaksceller er svært mottakelige for saltsmaken. Menneskene (og andre dyr) har behov for salt ettersom det er nødvendig for kroppen: salt opprettholder den livsviktige elektrolytiske balansen mellom våre celler. For å motvirke dehydrering eller uttørking av kroppen vet vi i dag at både vann og salt må tilføres.

Salt finnes i forskjellige former. I butikken er det mange varianter, fra natriumredusert mineralsalt via raffinert vakuumsalt til havsalt og gourmetsalt, ofte krydret på forskjellig vis. Bruker man mye salt er nok det første alternativ å foretrekke; salt der en del natrium er byttet ut med kalium eller magnesiumsulfat. Rent havsalt er ikke så sterkt, og har ofte god smak.

Salt har vært nødvendig for menneskene siden vi sluttet å spise rått kjøtt og drikke dyreblod, som inneholder salt. Salting var jo også den viktigste metoden for konservering og oppbevaring av mat vi hadde før fryseteknikken ble oppfunnet. At salt har vært viktig kan bevitnes i enkelte kulturer der brød og salt fortsatt er tegn på vennskap, skatt på salt var i middelalderen vanlig og en god inntektskilde for fyrster og stormenn i mange land, og i Norge ble landskyld ofte utlignet i salt. Salt har også vært sett på som så verdifullt at det ble brukt som betalingsmiddel; ordet salær kommer fra det latinske ordet for nettopp salt.

Når menneskene da for mer enn 10 000 år siden ga opp sine liv som jegere og samlere og ble bofaste dekket de sine behov for salt fra forskjellige saltforekomster; saltkilder eller åpne forekomster. Salt bidro til sivilisasjonsdannelse ved at det ikke forekom alle steder der folk bosatte seg, dermed begynte handelen mellom mennesker: salt ble et viktig byttemiddel. Karavaner med salt krysset den gamle verden og brakte andre nødvendige varer tilbake.

Litteratur

• Kurlansky, Mark (2003): Salt : a world history, Vintage. ISBN 978-0-09-928199-3.
• Haynes, William M., red. (2011): CRC Handbook of Chemistry and Physics (92. utg.). CRC Press. ISBN 978-1439855119.
• «Salt», United States Geological Survey, Statistics and Information

Eksterne lenker

• (en) Sodium chloride – kategori av bilder, video eller lyd på Commons