Saale (glasial)
Blå linje: Elster
Gul linje: Saales Drenthe-stadial
Rød linje: Weichsels Brandenburg-stadial
Saale glasial (også saalekomplekset) er det nest siste isframstøtet (i dagligtalen «istid») før vår tid i Nord- og nordlige Mellom-Europa. De glasiale framstøtene i omtrent samme tidsperiode kalles illinoian i Nord-Amerika, wolstonian i Storbritannia og riss i Alpene.
Begrepet saale er noe tvetydig beskrevet i litteraturen: saalekomplekset startet for rundt 386 000 år siden.[1] Den første kuldeperioden (fuhne) ble avløst av en varmere periode (dömnitz) før den egentlige saale glasial for 300 000 år siden satte inn med minst tre store isframstøt.[2]
Saale fulgte etter holstein interglasial («mellomistid») og ble for omtrent 130 000 år siden etterfulgt av eem interglasial.
I Europa får de glasiale periodene navn etter en elv ved isens maksgrense,[3] og Saale er en av Elbens bielver. Saale-området er også periodens typelokalitet.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Saaleisfrontens maksimale framstøt (Drenthe-stadial) lå langs linjen Drenthe – Düsseldorf – Paderborn – Hameln – Goslar – Eisleben – Zeitz – Meißen – Görlitz. I øst (Polen, Brandenburg, Sachsen og Sachsen-Anhalt) lå den maksimale utbredelsen av brefronten 10 til 15 km bak brefronten i den foregående elster glasialtid. Rundt Harz var utbredelsesgrensene sammenløpende og vest for Mittelgebirge trengte saaleisen over 100 km lengre sør enn elsterisen. Ved denne linjen, dvs foran de tidligere brefrontene finnes fluviale og periglasiale sedimenter over store områder. Under Drenthe ble også dagens nordsjøbekken, Storbritannia og Irland berørt. Øya Storbritannia ble skilt fra Europa for ca. 200 000 år siden, da en massiv flodbølge brøt gjennom fra Nordsjøen og flyttet enorme mengder materiale.[4]
En istunge strakte seg ned i Dneprdalen i Ukraina så langt sør som til 49. breddegrad og stoppet opp bare 250 km nord for Svartehavet. Det er rekordlangt sør for den skandinaviske isen.[3]
Inndeling av saale-komplekset
[rediger | rediger kilde]Den tidlige fasen («nedre saale»[5]) var
- Dömnitz mellomstadial: temperaturen steg såpass at det vokste eik, hassel og agnbøk. Funn av andematbregne (Azolla filiculoides) er verdt å nevne. Det finnes ikke spor av skog fra Danmark og nordover.
- Fuhne kuldetid: etter slutten av holstein interglasial ble skogen borte i Nord-Tyskland og erstattet av en subarktisk vegetasjon.
Det var tre store breframstøt (i Schleswig-Holstein kanskje fire[6]) i den senere fasen av saale-komplekset. I litteraturen kalles disse oftest Drenthe-I-, Drenthe-II- og Warthe stadial. I det nyere arbeidet til Litt et al. (2007) deles saale-kompleksets senere fasen inn slik:
- Warthe stadial
- Seydaintervallet
- Drenthe stadial
- Leipzigfasen
- Pomßenintervallet
- Zeitzfasen
- Delitzschfasen[f 1]
I drenthe, det mest omfattende breframstøtet i saale, var hele Danmark, Nord-Tyskland og store deler av De britiske øyer under isen. Dette er den siste perioden Danmark har vært dekket av kilometertykke iskapper, og det bakkede morenelandskapet i Vest-Jylland – som ikke lå under is i den siste glasiale perioden (weichsel) – stammer fra saale. Også Horns Rev vest for Esbjerg er en tidligere morene avsatt i Saale-istiden. Da warthe kulminerte for 150 000 år siden var nesten hele Danmark isdekt, unntaket var Vadehavet og Nordvest-Jylland.
Neandertalerne
[rediger | rediger kilde]For ca. 250 000 år siden, dvs i saale, dukket neandertalerne opp i Europa. De siste døde ut for ca. 30 000 år siden. Neandertalerne utviklet redskapskulturen Moustérien som kjennes fra enkelte funn i Danmark. I Sønderjylland nær Christiansfeld er det funnet primitive steinredskaper (ca. 240 000 år før nåtid) fra Clacton-kulturen, og det viser at neandertalere i det minste streifet omkring i Danmark i denne perioden.[7]
Tidsnavigasjon
[rediger | rediger kilde]| Geologisk æra: | ← kenozoikum | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Geologisk periode: | ← kvartær | |||||||||
| Subepoke: | ← Tidlig pleistocen | midtre pleistocen | sen pleistocen | holocen | ||||||
| (inter)glasial: | waal | menap | bavel | cromer | elster | holstein | saale | eem | weichsel | nåtid |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ivar B. Ramberg (red), The making of a land: geology of Norway, Geological Society, 2008 - 624 sider
- Thomas Litt, Karl-Ernst Behre, Klaus-Dieter Meyer, Hans-Jürgen Stephan und Stefan Wansa: Stratigraphische Begriffe für das Quartär des norddeutschen Vereisungsgebietes. Eiszeitalter und Gegenwart (Quaternary Science Journal), 56(1/2): 7-65, Hannover 2007. ISSN 0424-7116 doi:10.3285/eg.56.1-2.02
- Leopold Benda (red.): Das Quartär Deutschlands. 408 s., Borntraeger, Berlin Stuttgart 1995 ISBN 3-443-01031-8
- Leif Christensen: "Faststående og omlejrede saale-morænelersaflejringer. Et eksempel fra Sædding-området, Vestjylland" (Geografisk Tidsskrift, Bind 82; 1982)
- Ruth Helkiær Jensen og Kr. M. Jensen: "Kulturlandskabet i Borris og Sdr. Felding — en kortbladsanalyse af et vestjysk landbrugssamfund og en dokumentation for dets udvikling" (Geografisk Tidsskrift, Bind 78-79; 1979)
- Axel Schou: "The Coastline of Djursland. A study in East-Danish shoreline development" (Geografisk Tidsskrift, bind 59; 1960)
- Skov- og Naturstyrelsen: Geologiske regioner – Jordbunden i Landskabet
- De seneste 150.000 år i Danmark, Geoviden 2, 2005
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Larsen, Gunnar & Sand-Jensen, Kaj: "Naturen i Danmark - Geologien", 2006, Gyldendals Forlag, ISBN 87-02-03027-6
- ^ Litt et al. (2007: s. 34ff)
- ^ a b Bamberg, The making of a land s. 484ff
- ^ 18 July 2007, BBC News: Megaflood 'made Island Britain' Sitat: "...Britain became separated from mainland Europe after a catastrophic flood some time before 200,000 years ago, a sonar study of the English Channel confirms..."
- ^ Lothar Lippstreu: VI. Brandenburg. I: Leopold Benda (red.): Das Quartär Deutschlands. S.116-147, Borntraeger, Berlin Stuttgart 1995
- ^ Hans-Jürgen Stephan: I. Schleswig-Holstein. I Leopold Benda (red.): Das Quartär Deutschlands. s.1-13, Borntraeger, Berlin Stuttgart 1995
- ^ Det ældste spor af mennesker i det nuværende Danmark..[død lenke]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Delitzsch var en forløper for drenthe og regnes ikke til denne, se Litt et al. 2007, s. 38
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Guide til Fanøs historie – Tidevand
- Naturturist Nordjylland
- 27 April, 2005, BBC News: Jawbone hints at earliest Britons Citat: "...Early Neanderthal teeth dating to about 200,000 years ago have been found at Pontnewydd, Wales..."
- 20 June 2006, BBC News: Front garden yields ancient tools Sitat: "...The tools display exquisite, almost flamboyant, workmanship...Homo neanderthalensis..."