SS-skijegerbataljon Norge
SS-skijegerbataljon Norge var en norsk frontkjemperenhet innen Waffen-SS, den militære grenen av de tyske naszistenes eliteavdeling Schutzstaffel (SS) før og under andre verdenskrig. I februar 1942 ble det opprettet et frivillig norsk skikompani som tjenestegjorde i 6.SS-Gebirgsdivision Nord (selv om kompaniet formelt var en politienhet) og dette ble neste vinter nyoppsatt som SS-skijegerbataljon Norge, med 3 kompanier og et stabskompani. Det var en annen norsk enhet i Karelen, 2. Politikompani, men dette hadde intet med skijegerbataljonen å gjøre. SS-Untersturmführer Axel Steen var kommandør i SS-Skijegerbataljon.[trenger referanse]
Skijegerbataljonen var en del av 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» i Finland, det meste av tiden under kommando av SS-Obergruppenführer Friedrich-Wilhelm Krüger.
Historikk
[rediger | rediger kilde]- Treningsopphold i Uleåborg i Finland, høsten 1943.
- Tjeneste ved Østfronten, fra januar 1944.
Kampene ved Kaprolat
[rediger | rediger kilde]Bataljonen led store tap under den store russiske offensiven i april 1944, og rundt 50 mann ble tatt til fange, hvorav de fleste døde. Bataljonssjef var da Frode Halle, som imidlertid var på permisjon under slaget. Fungerende sjef var Sophus Buck Kahrs.
Bataljonen var blant annet med i kampene ved Kaprolat 25. og 26. juni 1944. Der lå 3. kompani, mens 1 og 2, samt etterhvert stabskompaniet lå på den såkalte "Hasselmannhøyden" noen kilometer unna.
I Norge ved krigsavslutningen
[rediger | rediger kilde]Da 6. SS-Gebirgs-Division Nord ble trukket ut og sendt til Tyskland i desember 1944, ble skijegerbataljonen igjen i Norge og ble fra februar 1945 underlagt de sentrale SS-myndighetene i Norge.
Bataljonen ble blandet ca. 50% med tyske politisoldater, og det nye navnet ble «SS u. Polizei-Skijäger-Btl 506(mot.)»
Det ble i maidagene 1945 gjort forsøk på å sette inn bataljonen ved Skallum gård i Bærum for å styrke forskansingen av en del framtredende norske nazister, blant dem Henrik Rogstad, Jonas Lie og Sverre Riisnæs. Dette slo feil fordi bataljonen på dette tidspunktet var dimittert.[trenger referanse]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arneberg, Sven T. (1993) Tragedie i Karelen - Norske skijegere i den finske Fortsettelseskrigen 1941-44. Grøndahl og Dreyers Forlag. ISBN 8250420357
- Stein Ugelvik Larsen Blodbadet i Karelen: skijegerbataljonens undergang Historie & Kultur 2015 ISBN 9788283230086
- Lindstad, Bjørn (2010). Den frivillige - en norsk frontkjemper forteller sin historie. Kagge Forlag. ISBN 9788248911630.
- Senje, Sigurd (1983). Glemt soldat. Pax forlag. ISBN 9788253031576.
- Halle, Frode: Fra Finland til Kaukasus: Nordmenn på Østfronten 1941-1945 - Litt av deres historie fortalt av dem selv , Dreyer forlag, 1972 ISBN 82-09-00089-6, ISBN 82-09-00091-8
- Halle, F. (1972). Fra Finland til Kaukasus: Nordmenn på Østfronten 1941-1945 : litt av deres historie fortalt av dem selv. Oslo: Dreyer. ISBN 8209000896.
Brenden, Geir / Thomassen, Arne Håkon (2013): Hitlers norske skijegere - Norske SS-frivillige i Karelen 1941-44. Forlaget Historie & Kultur. ISBN 9788292870846
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «The Norwegian SS Volunteers», sider på engelsk om norske frivillige i tysk tjeneste under andre verdenskrig, inkl egne sider om Skijegerbataljonen og kampene om Kaprolat og Hasselman
- Informasjon om Skijegerbataljonen på waffen-ss.no
- Omtale på NorgesLexi
- Norske digitale kilder, Nordiki
- Dagbladets nettutgave 1. februar 2010
- Den tyske rapporten om "Hasselmann", datert 30. juni 1944
- Det fatale slaget i Karelen Om Den norske Skijegerbataljon i Finland og Norge, rikt illustrert.
- På sporet av nordmenn i Finland En reise i nåtid til Finland, med historien til Skijegerbataljonen som bakteppe, fotografier bla. fra frontkjemper minnesmerket i Norvajärvi.