Hopp til innhold

Sørvest-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sørvest-Afrikas beliggenhet.

Sørvest-Afrika (afrikaans:Suidwes-Afrika); tysk: Südwestafrika) er navnet på det tidligere mandatområde som i årene 1915–1990 var under forvaltning av Sør-Afrika og som siden 1990 utgjør Namibia. Fra 1968 anerkjente ikke FN statsrettslig Sørvest-Afrika lenger, men kun Namibia.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Kolonitiden

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for Sør-Afrikas kontroll over Sørvest-Afrika lå i de territorielle forandringene som fulgte etter Versaillesfreden i 1919 etter første verdenskrig vedrørende blant annet Tysklands kolonier, hvorav en var Tysk Sørvest-Afrika (tysk: Deutsch-Südwestafrika). Den sørafrikanske union var gått med i krigen på Storbritannias side og hadde i 1915 besatt det tilgrensende Tysk Sørvest-Afrika. I henhold til fredsavtalen fikk Sør-Afrika direkte kontroll over territoriet som et såkalt klasse C-mandat, hvor Sørvest-Afrika skulle administreres på vegne av Folkeforbundet.

Sørafrikansk administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Området var tenkt å være et såkalt forvaltningsområde da Folkeforbundet ble avløst av FN etter andre verdenskrig, men Sør-Afrika nektet å la området forberede seg til selvstendighet. I praksis ble territoriet styrt som en femte sørafrikansk provins, selv om det aldri formelt ble en del av Sør-Afrika.[1] Sør-Afrika begrunnet til dels sine krav på Sørvest-Afrika med at man hadde styrt der i årtier og investert summer i infrastruktur og modernisering. Walvis Bay og Penguinøyene var blitt annektert av Storbritannia som en del av Kappkolonien i 1878 og ble dermed en del av Den sørafrikanske union da den ble opprettet i 1910. Walvis Bay ble overført fra Sør-Afrika til Sørvest-Afrika i 1922, og til Kapprovinsen i 1977.

Tross internasjonale protester fastslo Den internasjonale domstol i Haag i 1950 at Sør-Afrika ikke var tvunget til å forvandle folkeforbundsmandatet for Sørvest-Afrika til et forvaltningsområde, men at FNs generalforsamling overtok Folkeforbundets rett til å overvåke at mandatmakten oppfylte sine forpliktelser.[2] Man lot opprette Komitéen for Sørvest-Afrika, som fikk rett til å blant annet motta klager fra territoriets innbyggere.[3] I 1960 forsøkte Etiopia og Liberia å fremtvinge en slutt på mandatstyret ved å hevde at Sør-Afrika ikke oppfylte betingelsene for mandatet, men klagen ble henlagt av den internasjonale domstol.[4] Samme år ble den venstrenasjonalistiske frigjøringsbevegelse SWAPO opprettet, som ønsket selvstendighet fra Sør-Afrika og avskaffelse av raselovene. Med årene ble SWAPO stadig mer aktiv med militære operasjoner mot de sørafrikanske myndigheter. I 1961 krevde FNs generalforsamling at Sør-Afrika offisielt skulle avslutte utøvelsen av mandatrettigheter i Sørvest-Afrika, men den sørfrikanske regjering avslo kravet og viste til at FN ikke var berettiget til å stille dette krav.[5]

I 1966 ble den internasjonale situasjon drastisk endret idet FNs generalforsamling vedtok resolusjon 2145, som formelt avsluttet Folkeforbundsmandatet for Sørvest-Afrika.[6] Samme år påbegynte SWAPO en omfattende væpnet kamp for territoriets selvstendighet i det som ble kalt den sørafrikanske grensekrig, som raskt eskalerte over grensen til Portugisisk Angola, hvor en altomfattende krig for avkolonisering allerede var i gang. I 1968 stemte FNs generalforsamling for offisiell navneforandring for territoriet til Namibia ved resolusjon 2372.[7] I stedet for å svekke styrer begynte de sørafrikanske nasjonalister en implementering av Odendaalkommisjonens forslag: å innføre bantustans (selvstyrende områder) i Sørvest-Afrika, noe som møtte kraftig fordømmelse rundt om i verden. I 1971 hevdet Den internasjonale domstol i Haag at all fortsatt sørafrikansk tilstedeværelse i Sørvest-Afrika var ulovlig, at Sør-Afrika var forpliktet til omgående å trekke seg ut av Sørvest-Afrika samt at FNs medlemsstater ikke skulle anerkjenne noen handlinger som Sør-Afrika utførte på Sørvest-Afrikas vegne.[8] I 1976 fikk SWAPO observatørstatus ved FNs generalforsamling som den eneste rettmessige representant for den namibiske befolkning for derved ytterligere å underminere sørafrikanske krav på territoriet.[9]

Forhandlinger om selvstendighet

[rediger | rediger kilde]

Den sørafrikanske apartheidregjering gav sin fulle støtte til Lisboa i den portugisiske kolonikrig, men da Portugals diktatur ble styrtet ved nellikrevolusjonen i 1974, ble forholdene helt forandret. Sør-Afrika blandet seg inn i den angolanske borgerkrig fra baser i Sørvest-Afrika, mens den nyproklamerte Folkerepublikken Angola som støttet SWAPOs kamp i Namibia, fikk støtte fra kommunistregimet på Cuba.

Mens Sør-Afrika på grunn av apartheidpolitikken ble stadig mer isolert, kostet landets innblanding i kriger rundt om i det sørlige Afrika enorme summer. I mai 1988, da den kalde krigen gikk mot sin avslutning, ble det avholdt en konferanse i Moskva der det ble avtalt at Sovjetunionen skulle avbryte sin militære bistand til Angola og Cuba og trekke sine styrker av landet etter at Sør-Afrika hadde forlatt Sørvest-Afrika.[5] I 1989 ble FNs fredsbevarende styrker UNTAG dannet, og hadde til oppgave å overvåke demokratiske valg i Namibia. Mindre kamper mellom SWAPO og sørafrikanske tropper fortsatte i løpet av året. Apartheidsystemet i Namibia ble avskaffet og demokratiske valg avholdt i november 1989 som, tross i den sørafrikanske regjerings støtte til at minst syv partier skulle stille opp i opposisjon til SWAPO, allikevel ble vunnet av SWAPO med 57 % av stemmene.[10][11][12] SWAPOs partileder Sam Nujoma ble i mars 1990 Namibias første president.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Den høyeste embedsmann i Sørvest-Afrika var administratoren som 1920–1968 ble utnevnt av Sør-Afrika i henhold til folkeforbundsmandatet. Territoriet fortsatte å bli styrt av en administrator, fra 1977 kalt generaladministrator, utnevnt av Sør-Afrikas regjering frem til 1989. Sørvest-Afrika hadde eget regionalt parlament, Sørvest-Afrikas lovgivende forsamling (engelsk: South West Africa Legislative Assembly) og regionale departementer likt med de sørafrikanske provinser. De innfødte folkegruppers anliggender ble forvaltet av departementet for bantuadministrasjon i Pretoria.

Stemmerett hadde frem til 1978 kun de som ifølge raselovene tilhørte den hvite rase. Sørvest-Afrikas nasjonalistparti vant samtlige eller nesten samtlige mandater ved alle parlamentsvalgene årene 1950–1978. I 1978 ble det avholdt et etnisk inkluderende valg preget av fusk, som ble vunnet overlegent av den moderate opposisjonsalliansen Democratic Turnhalle Alliance, men valget ble boikottet av blant andre SWAPO.[13][14] I 1983 innførte Sør-Afrika direkte styre, den valgte regionale regjering ble avsatt og ingen flere valg ble avholdt i Sørvest-Afrika under apartheidstyret.[15]

Bantustaner

[rediger | rediger kilde]

De sørafrikanske myndigheter skapte fra 1968 i alt ti bantustaner i Sørvest-Afrika i overensstemmelse med Frans Hendrik Odendaals anbefalinger fra 1964 for å oppnå en total raseadskillelse i territoriet. Av disse fikk fire nominelt selvstyre.[16] I 1980 ble bantustanenes etniske eksklusivitet fastslått. Da apartheid i Namibia ble avskaffet i 1989, ble samtlige bantustaner integrerte i staten.

Kart over Syørstafrikas bantustaner

Liste over koloniale overhoder i Sørvest-Afrika (1915–1990)

[rediger | rediger kilde]

Administratorer

[rediger | rediger kilde]

Generaladministratorer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cedric Thornberry (2004). A Nation Is Born: The Inside Story of Namibia's Independence. Gamsberg Macmillan Publishers Ltd. s. 9–11. 
  2. ^ «International Status of South-West Africa – Advisory Opinion». Arkivert fra originalen 2. oktober 2006. Besøkt 2. oktober 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. oktober 2006. Besøkt 20. juni 2021. 
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. november 2013. Besøkt 22. mars 2014.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. november 2013. Besøkt 20. juni 2021. 
  4. ^ «South-West Africa Cases (Preliminary Objections) Ethiopia v. South Africa and Liberia v. South Africa». Arkivert fra originalen 2. oktober 2006. Besøkt 2. oktober 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. oktober 2006. Besøkt 20. juni 2021. 
  5. ^ a b Namibia profile – Timeline – BBC News
  6. ^ United Nations Official Document
  7. ^ Legal Repertory of Practice of United Nations Organs
  8. ^ «Legal Consequences for States of the Continued Presence of South Africa in Namibia (South-West Africa) notwithstanding Security Council Resolution 276 (1970) – Advisory Opinion». Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 20. juni 2021. 
  9. ^ United Nations Official Document
  10. ^ Wren, Christopher (26. juli 1991). «Pretoria Spent $35 Million to Influence Namibian Vote». New York Times. Besøkt 17. desember 2010. 
  11. ^ The Guardian, 26. juli 1991
  12. ^ New York Times, 26.07.89: The United States has complained...., New York Times, 12.08.89: American Group Finds Obstacles To Free and Fair Vote in Namibia, New York Times, 03.11.89: Pretoria Playing Down Namibia 'Infiltration', New York Times, 28.11.89: South-West African Police became Pretoria's paramount armed presence..., New York Times, 29.07.91: $35 million to seven political parties...
  13. ^ A History of Africa: African nationalism and the de-colonisation process [1915–1995]. East African Publishers. 2006. s. 195. ISBN 9966253580. 
  14. ^ Dierks, Klaus. «Chronology of Namibian History, 1978». klausdierks.com. Besøkt 21. juli 2013. 
  15. ^ Elections in Africa: a data handbook. Oxford University Press. 1999. s. 660. ISBN 0-19-829645-2. 
  16. ^ World Statesman

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sørvest-Afrika&oldid=24597028»