Søre Harildstad
| Søre Harildstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Søre Harildstad 61°45′19″N 9°18′57″Ø | |||
Søre Harildstad (eller Harildstad, søre) (gnr 183, bnr 4) er en gård i Nedre Heidal i Sel kommune. Gården er tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa. Hele gårdsanlegget på Søre Harildstad ble fredet i 1923. Om sommeren er det omvisning i de gamle bygningene, og det tilbys overnatting og servering, etter avtale. Gården ligger på en brink omtrent halvveis oppe i den sørvestvendte lia i Heidal, der de aller fleste av de gamle gårdene i bygda ligger.
Gårdsnavnet
[rediger | rediger kilde]
På 800–900-tallet ble det skilt ut flere gårder fra den store ættegården Myklabolstad, nå Bjølstad, i Heidal.[1] En av dem var Haraldsstaðir – Harald sin gård.[2] Det finnes i dag to Harildstad-gårder; nabogårdene Nørdre og Søre Harildstad. Det første ordet i gårdsnavnene er en forklaring på hvilken av gårdene det er snakk om; den som ligger lengst nord hhv lengst sør av de to.
Selve gårdsnavnet består av to deler, førsteleddet Harild, avledet av mannsnavnet Harald – og sisteleddet -stad. Betydningen av «stad» i denne sammenhengen har vært tolket ulikt. De fleste navneforskerne mener i dag at det rett og slett betyr «sted»; «grunn der bustad ligg, eller kan ligge».[3]
I Norske Gaardnavne lister Rygh opp ulike skrivemåter av gårdsnavnet, fra 1336 og fremover. Skrivemåten er ulik fra gang til gang. Dette er rimelig, ettersom det ikke var faste rettskrivningsregler på norsk før på slutten av det 19./begynnelsen av det 20. århundre. Til tross for ulike skrivemåter, er den siste A-en i Harald beholdt i dokumentene fra 13- og 1400-tallet. Senere er den gått over til å bli en E og til slutt I, som i «Harrildstad» fra 1668 og endelig «Harildstad» i 1723. Harildstad er nevnt flere ganger i dokumenter i Diplomatarium Norvegicum; første gang i et pergamentdokument fra 1336. Der er kasus dativ og skrivemåten «a Haraldzstaudum» (=På Haraldstad).
Historie
[rediger | rediger kilde]
Harildstad er en middelaldergård, men det er funnet spor etter mennesker fra lenge før dagens gård ble anlagt. For en del år siden ble det funnet en pilespiss fra vikingtiden,[4] og det er funnet en fangstgrop som antas å være fra en gang mellom jernalder og middelalder.[5]
Det har trolig vært bosetning her siden 1300-tallet.[6] Harildstad ble opprinnelig fradelt Bjølstad som én gård, men allerede i senmiddelalderen var den delt i to. Et skinnbrev fra 1449 omtaler søre Harildstad spesielt, i forbindelse med at Sigurd Thorsteinssønn sikret seg sin søsterlodd i gården.[7]
De gamle matriklene viser at det har vært oppgangssag på Harildstad.[8]
Gården har vært i flere slekter gjennom årene. I 1870 ble den solgt til Torger Tårud fra Nord-Fron, og det er hans etterkommere som eier gården nå.[9] Jorda har vært forpaktet bort til nabogårder (først Krukhaug, så Knutrud) siden 1980.[6]
Tunform og bygninger
[rediger | rediger kilde]Søre Harildstad var opprinnelig en gård med klar todeling av tunet: Inntun, eller «tomgard», der våningshus og stabbur sto – og uttun, eller «nauttun», der låve, fjøs, stall og bygninger for andre dyr sto. Da arkitekt Christian Morgenstierne tegnet opp gården i 1899 var det 14 hus på gården, pluss tydelige tufter etter et geithus og en vedskåle.
Gården ble fredet allerede i 1923. Ifølge Gjones oppmålingstegning sto fortsatt de samme bygningene som på Morgenstiernes tegning: seks bygninger rundt inntunet og seks rundt uttunet. I tillegg fantes et eldhus og ei smie, som av brannsikkerhetshensyn lå litt unna tunene.
I dag er antallet bygninger redusert til fem rundt inntunet, og bare den gamle stallen står igjen der uttunet var. Bygningen som i 1899 er kalt «eldhus», har nok senere endret bruk, for den er nå kalt «karstu».[10]
De gamle bygningene som står på gården i dag, er alle fra slutten av 1700-tallet. Alle er lafta trebygninger med torvtak. Arnfinn Engen har beskrevet bygningenes grunnform og andre bygningsmessige forhold i Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen.[10]
- Søre Harildstad i forskjellige faser
-
1899
Tegnet i 1943 av Arne Berg -
1929
Oppmålt av Erling Gjone -
2012
Skisse av Kj. Lie
- Bygningene rundt inntunet.
Alle foto: Øyvind S. Johansen -
Søre stu -
Nedre stu -
Stabburet -
Nørdre stu
Referanser og fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Engen (2012)
- ^ Det er uvisst hvorfor flertallsformen staðir, og ikke entallsformen staðr har vært brukt i gårdsnavnene. Sandnes (1980), s. 294
- ^ Sandnes (1980), s. 294
- ^ Informasjon om pilespissfunnet fra Universitetets oldsaksamling
- ^ fra kulturminnesøk - Informasjon om fangstgropfunnet fra kulturminnesok.no[død lenke]
- ^ a b Granum, S. K. (red.) Norske gardsbruk, Oppland fylke VII. Les i fulltekst
- ^ Diplomatarium Norvegicum, b. VIII, s. 362, brev 335. Les i fulltekst
- ^ Matrikkel 1668, tabell gjengitt i Teigum, Ivar: Bygdebok for Vågå og Sel, b. 1, s. 94
- ^ Prestegard, Semon (1989) Heidal - bygdehistorie, gardshistorie, s. 34. Heidalturist
- ^ a b Engen (1992), s. 228
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Berg, Arne (1968) Norske gardstun, s. 42–43. Oslo, Universitetsforlaget.
- Engen, Arnfinn (1992) Freda hus og gardsbruk i Gudbrandsdalen. Lillehammer, Thorsrud. ISBN 82-90439-66-0
- Engen, Arnfinn (2012) Gards- og slekthistorie for Heidal, b. 2. Lillehammer, Bruket forlag. ISBN 978-82-997154-3-0
- Engen, Arnfinn (1994) Våre vakre hus, Gudbrandsdalen. Oslo, ARFO. ISBN 82-91399-01-8. Les i fulltekst Lest 26.08.2012
- Valebrokk, Eva (1998) Vakre gårder, på besøk i vår kulturarv. Oslo, Teknologisk forlag. ISBN 82-512-0512-3. Les i fulltekst Lest 26.08.2012
- Sandnes, J.; K. Aune & O. Stemshaug (1980) Norsk stadnamnleksikon, 2. utg.,s. 294. Oslo, Samlaget. ISBN 8252109993 om bruken av -stad som sisteledd i stedsnavn. Les i fulltekst
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Søre Harildstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Kulturarvs omtale av Søre Harildstad Arkivert 24. august 2013 hos Wayback Machine.
- (no) «Søre Harildstad». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
