Ruth Andreas-Friedrich
| Ruth Andreas-Friedrich | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ruth Frieda Mathilde Behrens 23. sep. 1901[1][2]  Berlin[3][4] | ||
| Død | 17. sep. 1977[1][4] (75 år) München[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, motstandskjemper, dagbokskriver | ||
| Ektefelle | Walter Seitz Otto A. Friedrich (1924–1930) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Partner(e) | Leo Borchard (1931–)[4] | ||
| Barn | Karin Friedrich[4] | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands[4] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Det tyske riket | ||
| Medlem av | Onkel Emil[4] Wandervogel | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2002) (statsborgerskap: Tyskland)[6] | ||
Ruth Andreas-Friedrich (1901-1977) var en tysk journalist og forfatter, og motstandskjemper under nasjonalsosialismen. Hun var grunnlegger av motstandsgruppen «onkel Emil», som fra 1938 hjalp mennesker som ble forfulgt under nasjonalsosialismen.
Andreas-Friedrich ble født som datter av Max Behrens og hans ektefelle Margarete, født von Drewitz. Etter eksamen som velferdsarbeider (sosionom) og læretid i bokhandlerfaget, giftet hun seg i 1924 med senere arbeidsgiverpresident Otto A. Friedrich. I 1931 ble hun kjent med dirigenten Leo Borchard. Han fikk forbud mot å opptre i Tyskland i 1933. Borchard hadde tatt jødiske musikere inn i sitt orkester og ble ansett som politisk upålitelig. Borchard døde i 1945 og hun ble senere gift med legen Walter Seitz.[7]
Senest ved utestengelsen av Leo Burchard ble Andreas-Friedrichs politiske bevissthet vekket. Etter krystallnatten ble hun imidlertid klar over hvor vanskelig det en gang ville bli for de utenfor å forstå at ikke alle de som ble igjen i Tyskland, var nazister. Det ville bli vanskelig å forklare «hvorfor vi ble og ikke reiste». [7]
Andreas-Friedrichs ble igjen i Tyskland, og sammen med venner grunnla hun motstandsgruppen «onkel Emil». De gjorde sabotasje, rev naziopprop fra veggene, reddet krigsmotstandere fra krigstjeneste ved å skaffe dem legeerklæringer, skaffet identifikasjonspapirer til politiske flyktninger og jødiske medborgere og innlosjerte og skaffet mat til dem.[7]
Den 17. september 1977 begikk hun selvmord.[7] Andreas-Friedrich ble i 2002 innlemmet blant de rettskafne blant nasjonene.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, oppført som Ruth AndreasFriedrich, FemBio-ID 872, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Women in Resistance ID andreas-friedrich-ruth, besøkt 27. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Ruth Andreas-Friedrich». www.fembio.org (på tysk). Besøkt 28. desember 2022. «wie schwer es einmal sein würde, denen von draußen zu beweisen, dass nicht jeder, der in Deutschland blieb, ein Nazi sei. Ihnen verständlich zu machen, warum wir blieben und nicht gingen»
- ^ «The Righteous Among The Nations». The Righteous Among The Nations. Besøkt 28. desember 2022.