Russenorsk
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: - En morosetning er funnet og flyttet til egen seksjon. Alle øvrige opplysninger bør kontrolleres mot boka til Broch og Jahr. Alle opplysninger i artikkelen bør få referanse. |
| Russenorsk | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Norge, Russland | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Norsk, russisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| Glottolog | russ1267 | ||
Russenorsk var et pidginspråk som før første verdenskrig ble brukt som hjelpespråk i handelssamkvemmet mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland, den såkalte Pomorhandelen. Språket bestod av en blanding av i hovedsak norsk språk (særlig nordnorske dialekter) og russisk språk. Om lag 400 ord er bevart av språket, det meste gjengivelser av samtaler mellom en nordmann og en russer der de diskuterer priser, handel, vær og vind samt familieliv.
I 1928 samlet Olaf Broch inn et omfattende språkmateriale.
Eksempler på russenorsk
[rediger | rediger kilde]Russenorsk var sammensatt av omtrent like mye norsk som russisk (ca. 50 % av ordene hadde norsk opprinnelse, mens 40 % var russiske), samt hadde lånord fra svensk, tysk, fransk, engelsk, kvensk, samisk og andre språk. Nordmennene trodde de snakket russisk, mens russerne trodde de snakket norsk. Da norske forretningsmenn begynte å sende barna sine til Arkhangelsk for å studere russisk, mistet russenorsk en del av sin anseelse.
Det er en viss uenighet om russenorsk er et germansk språk, eller om det skal regnes som et blandingsspråk. Språket følger enkle regler. Den eneste preposisjon er «på», og brukes i mange sammenhenger. Etterstavelsen «-om» angir verb, f.eks. kopom (kjøpe), drikkom (drikke) og slipom (sove). I likhet med russisk brukes ikke presens av å være.
- «tvoja kanalja; moja på polismann spræk» = du er en slyngel; jeg skal tale til politiet [1]:112
- «Kupi vina» = Kjøp vin.
- «Moja på tvoja» = Jeg snakker som deg.
- «Kak sprek? Moje niet forstå» = Hva sier du? Jeg forstår ikke.
Morosetninger
[rediger | rediger kilde]- «Mi(k) krank in guano» om hodesmerter regnes som en konstruert morosetning da både pronomenforma og preposisjonen avviker fra det Broch og Jahr fant i russenorsk.[1]:145 De opplyser også at guano om torskehoder kun har belegg i boka Julie fra Govika av Arvid Møller.[1]
Rester i nordnorsk dialekt fra russenorsk
[rediger | rediger kilde]Russenorsk brukes mest når man siterer hva de russiske pomorene brukte å si – «..., som han sa, russen». Men enkelte ord har vært brukt av eldre mennesker, og også blitt del av ordforrådet til etterkommere.
- balduska = kveite
- kartanka = filtsko (valenki)
- å råbbåte = arbeide, ferdiggjøre fisk
- klæba = brød
- prennek = kjeks, tørre småkaker
- å krale = å stjele
- sabbusa = slarkestøvler
- å kvase = å drikke seg full
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Broch, Ingvild og Jahr, Ernst Håkon (1984). Russenorsk. Oslo: Novus. ISBN 8270990914.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Broch, Ingvild / Ernst Håkon Jahr (1984). Russenorsk: et pidginspråk i Norge. Oslo: Novus. ISBN 8270990914. [Boken er et hovedverk om emnet, og inneholder alle kjente nedtegnelser av språket]
- Stangnes, Helge: – «som han sa, russen» – Om restar av det russenorske språket i Nord-Norge, Årbok for Senja, 1986, nr. 15.