Hopp til innhold

Rushåndhevingsutvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rushåndhevingsutvalget var et norsk offentlig utvalg som ble nedsatt 11. mai 2023 av Jonas Gahr Støres regjering for å utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på rusmiddelfeltet.[1] Utvalget skulle avgi sin utredning i form av en NOU innen tolv måneder etter oppstart av arbeidet.[2]

Utredningen ble lagt frem 18. juni 2024.[3]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Hans Petter Jahre, pensjonert lagmann i Borgarting lagmannsrett
  • Tonje Vang, lagmann i Borgarting lagmannsrett
  • Ørnulf Øyen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Mandat[rediger | rediger kilde]

Utvalget skulle ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og at dette også skal gjelde personer som anses å ha rusmiddelavhengighet. Utvalget skulle imidlertid legge til grunn at personer med rusmiddelavhengighet skal få helsehjelp, og ikke møtes med følbare straffereaksjoner i saker om bruk og befatning med narkotika til egen bruk. Utvalget skulle også se på hvordan politiet bedre kan forebygge bruk av narkotika.[2]

Utredning[rediger | rediger kilde]

Utvalget foreslo blant annet et nytt straffebud i straffeloven:[4]

§ 232 a. Mindre narkotikaovertredelse
Den som ulovlig bruker narkotika eller erverver eller innehar narkotika til egen bruk straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Uaktsom mindre narkotikaovertredelse straffes med bot.
Ved overtredelse av første ledd kan saken avgjøres med påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69, straffutmålingsutsettelse etter straffeloven § 60 eller straffutmålingsfrafall etter straffeloven § 61 med mindre straffens formål tilsier at det reageres med straff eller annen strafferettslig reaksjon. I vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) gjerningspersonens alder,
b) om det er rimelig grunn til å tro at gjerningspersonen har utviklet eller står i fare for å utvikle avhengighet av den aktuelle typen narkotika, og
c) gjerningsstedet for overtredelsen.
Dersom en overtredelse av første ledd er begått av en person over 18 år, og det må antas at personen er rusmiddelavhengig, skal reaksjonen normalt være påtaleunnlatelse uten vilkår eller straffutmålingsfrafall. Ved bedømmelsen av om gjerningspersonen er rusmiddelavhengig skal det blant annet legges vekt på
a) medisinsk diagnose,
b) omfang, varighet og inntaksmåte for rusmidlet,
c) evne til å kontrollere rusbruken,
d) funksjonsevne,
e) tidligere rushistorikk, og
f) generell livssituasjon.
Kongen kan ved forskrift fastsette terskelverdier for hvilken mengde narkotika som kan anses å være til egen bruk. Terskelverdi kan settes til null. Befatning som nevnt i første ledd innenfor terskelverdi skal anses for å være til egen bruk med mindre et annet formål sannsynliggjøres.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kolsrud, Kjetil (11. mai 2023). «Starter ny rusreformutredning – med Hans Petter Jahre som leder». Rett24 (norsk). Besøkt 11. mai 2023. 
  2. ^ a b «Utvalg som skal utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på rusfeltet». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 11. mai 2023. Besøkt 11. mai 2023. 
  3. ^ [1]
  4. ^ NOU 2024: 12
Autoritetsdata