Runebommehammeren fra Rendalen
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fa/Sami_rune_drum_hammer_history_museum_Oslo.jpg/250px-Sami_rune_drum_hammer_history_museum_Oslo.jpg)
Runebommehammeren fra Rendalen ble funnet i en steinrøys ved gården Nordset i Øvre Rendal i 1939. En runebommehammer (sørsamisk viehtjere) er sammen med viserne en del av redskapene som brukes til runebommen (gievrie). Funnet tolkes som et uttrykk for samisk bosetting i Østerdalen i middelalderen.[1][2] Hammeren eies av Kulturhistorisk museum, Oslo.[3]
Hammeren har ornamenter i to ulike stiler, et på hver side av den.[4] Den ene siden har dekor i den norrøne ringeriksstilen, og ble derfor først stilhistorisk datert av Gjessing til 1000-tallet.[2] Den andre siden har dekor i samisk flettebåndsornamentikk. Dette tolkes som et hybrid kulturuttrykk.[4] Hammeren er i 1979 C14-datert til 1160-1260.[1][5][6]
Funnstedet ligger ca 1 km sørøst for Øvre Rendal kirke. Hammeren ble funnet sammen andre gjenstander: spydspisser, håndsnellehjul av stein, en lysestake, ei saks og en fragmentarisk rytterspore. Med utgangspunkt i en stilhistorisk datering av sporen antas det at gjenstandene som helhet har havnet i røysa på 1400-tallet.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Leif Pareli. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: Åarjel-saemieh, nr 4 (1991)
- ^ a b c Gutorm Gjessing. «To hamrer til samiske runebommer». I: Festskrift til Konrad Nielsen på 70-årsdagen = Studia septentrionalia; nr 2 (1945) (ebok fra bokhylla.no)
- ^ Bilde av runebommehammeren Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine. hos Kulturhistorisk museum
- ^ a b «Elgsamer i Østerdalen» I: Apollon, 2008. Intervju med Jostein Bergstøl.
- ^ Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid i NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms
- ^ Leif Pareli. «En samisk fortid i Rendalen?» I: Reindriftsnytt; nr 4, 2005 (pdf)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- En mangetydig vietjere fra Rendalen, artikkel hos Norgeshistorie.no