Rudolf Kastner
| Rudolf Kastner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1906[1][2][3][4] Cluj-Napoca[5] | ||
| Død | 15. mars 1957 Tel Aviv | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, advokat, politisk aktivist | ||
| Parti | Mapai | ||
| Nasjonalitet | Ungarn Israel | ||
| Gravlagt | Nahalat Yitzhak gravplass | ||
| Medlem av | Va'adat Ezrah Vehatzalah-the Aid and Rescue Committee | ||
Rudolf Kastner, egentlig Rezső Kasztner, (født 1906 i Kolozsvár i Ungarn, død 15. mars 1957 i Tel Aviv i Israel) var en ungarsk journalist og advokat som ble kjent for å hjelpe jøder å flykte fra det tysk-okkuperte Ungarn under holocaust-forfølgelsene under andre verdenskrig. Han ble myrdet i 1957 etter at en israelsk domstol anklaget ham for å ha samarbeidet med nasjonalsosialistene under andre verdenskrig. Dette var det første politiske attentatet i staten Israel.[6]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kastner ble født i Transylvania som da var en del av Ungarn, etter første verdenskrig ble fødebyen en del av Romania under navnet Cluj. Ungarn annekterte Transylvania i 1940 og Kastner flyttet til Budapest i 1941. Kastner var en outsider blant den jødiske eliten i Budapest. Han var ikke medlem av Judenrat (jøderåd) som nazistene tvang jødene i Budapest å etablere i 1944. Kastners hjelpe- og redningskomite var ikke i stand til å representere det store flertallet av jøder i byen.[6]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Kastner var en av lederne av Va'adat Ezrah Vehatzalah-the Aid and Rescue Committee eller bare Vaada-en. Dette er en liten jødisk gruppe med hovedkvarter i Budapest. Gruppen hadde som oppgave å hjelpe jødiske flyktninger som var på flukt i det tysk-okkuperte Europa under den andre verdenskrig. Gruppen hjalp hovedsakelig jøder som bodde i Ungarn etter at nasjonalsosialistene invaderte dette landet. Flere ungarske jøder ble fraktet til gasskamrene i Auschwitz for «omplassering», som var nasjonalsosialistene betegnelse. Kastners hovedoppgave var å forhandle med Adolf Eichmann, som var den SS-offiseren som organiserte transporten av jødene til utryddelsesleirene, og som derfor ofte ble kalt «det tredje rikets sjefsbøddel». Ved å forhandle med nasjonalsosialistene fikk flere tusener jøder reise via Ungarn til Sveits på det som ble kjent som Kastner-toget. I bytte mot flukten fikk Kastner penger, gull og diamanter fra de flyktende jødene.
I løpet av sommeren 1944 hadde Kastner flere ganger møter med Eichmann, som var ansvarlig for mesteparten av deportingen av de rundt 800 000 ungarske jødene som skulle til Auschwitz i det okkuperte Polen. Kastner og Eichmann inngikk en avtale om at 1685 jøder skulle bli spart for en løsepenge på 1000 dollar per hode. De fleste av passasjerene hadde ikke råd til å betale dette selv så Kastner auksjonerte bort 150 av plassene til de rike jødene for å kunne betale for de andre.
Kastners advokater hevdet etter krigen at som et resultat av Kastners forhandlinger med SS så ble minst 15 000 ungarske jøder overført til arbeidsleirer i Strasshof i stedet for å bli drept i Auschwitz. Hvor mange liv han egentlig reddet er ikke fastslått.
I Israel
[rediger | rediger kilde]Kastner flyttet til Israel etter at andre verdenskrig var over, og der ble han en talsmann for Israels Nærings-og handelsdepartementet i 1952. Året etter ble han anklaget for å ha vært en kollaboratør med nasjonalsosialistene. Anklagen kom frem i en pamflett som var skrevet og publisert av Malchiel Gruenwald[6] som var en amatør-forfatter, høyreorienterte aktivist og ivrig samler av frimerker. Påstanden stammer delvis fra Kastner sitt forhold til SS-offiseren Adolf Eichmann, og delvis fra at han etter at krigen var over hadde gitt positive referanser til tre SS-offiserer, inkludert Kurt Becher som var Heinrich Himmler sin utsending til Ungarn. På denne måten slapp Becher å bli tiltalt og dømt for krigsforbrytelser. Etter krigen ble Kastner anklaget for å ha stjålet jødiske eiendeler i samarbeid med SS-offiseren Kurt Becher.
Malchiel Gruenwald beskyldte i 1953 Kastner, som da var tjenestemann i Israel, for samarbeid med nazistene. Den israelske staten gikk på vegne av Kastner til sak for ærekrenkelser og domstolen konkluderte med at Kastner hadde «solgt sin sjel til djevelen». Kastner fikk oppreisning av Israels høyesterett, ett år etter at en ekstremist hadde myrdet han.[7][8] Benjamin Halevi var dommer i første instans og dømte i Gruenwalds favør og uttalte at Kastner hadde «solgt sin sjel til djevelen». Halevis dom ble omgjort av høyesterett i 1958 etter at Kastner var død. Halevi var senere dommer i rettssaken mot Adolf Eichmann.[9][10][11][6]
Den israelske regjeringen saksøkte Gruenwald for ærekrenkelser på Kastners vegne. Dette resulterte senere i en rettssak som varte i to år, og en endelig avgjørelse i 1955 om at Kastner faktisk hadde som dommeren uttalte: «solgt sin sjel til djevelen». Kastner reddet mange jøder samtidig som han bevisst unnlot å advare andre jøder om at nasjonalsosialistene «omplassering» faktisk gikk ut på at de ville bli deportert til gasskamrene. På denne måten hadde Kastner ofret mange flere jøder enn han hadde reddet.[trenger referanse]
Rudolf Kastner ble skutt den 3. mars 1957 av tidligere medlemmer av Lehi, og han døde av skuddskader tolv dager senere. Joseph Menkes, Zeev Eckstein og Dan Shemer ble dømt for drapet. Det var Eckstein som løsnet skuddene mot Kastner.[12][13] Attentatet skjedde mens Kastner ventet på ankebehandlingen i høyesterett.[6] De som drepte Kastner hevdet at de gjorde det for å hevne hans samarbeid med krigsforbrytere som Adolf Eichmann.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Hannah Arendt diskuterte Rudolf Kastner og Kastner-saken i sin bok Eichmann i Jerusalem. Drøftingen er særlig grundig i kapittelet "Wannsee-konferansen eller Pontius Pilatus". Dommer Halevis konklusjon om å selge sin sjel til djevelen er sitert.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ MAK, oppført som Rezső Kasztner, PLWABN-ID 9810614971905606[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Rezső Rudolf Kasztner, NUKAT autoritetspost n2009088424[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Rezső Rudolf Kasztner, FAST-ID 239490, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, oppført som Reszö Kasztner, Open Library-ID OL5024194A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Hiruta, Kei (2021). Hannah Arendt and Isaiah Berlin: Freedom, Politics and Humanity. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-22612-5.
- ^ Braham, Randolph. L (2004). «Rescue operations in Hungary: Myth and reality». East European Quarterly. XXXVIII (2): 173–203.
- ^ Barri (Ishoni), Shoshana (1. juni 1997). «The question of Kastner's Testimonies on behalf of Nazi war Criminals». Journal of Israeli History. 2-3. 18: 139–165. ISSN 1353-1042. doi:10.1080/13531049708576104. Besøkt 26. september 2020.
- ^ Linn, R. (2004). Escaping Auschwitz: a culture of forgetting. Cornell University Press.
- ^ Lentin, R. (Ed.). (2004). Re-presenting the Shoah for the 21st Century. Berghahn Books.
- ^ «ISRAEL: Exoneration of Dr. Kastner». Time (på engelsk). 27. januar 1958. ISSN 0040-781X. Besøkt 28. oktober 2021. «Last week, after studying the massive evidence for 2½ years, the court by a 4-1 decision reversed Judge Halevy, found Malkiel Gruenwald guilty on all counts of criminal libel. Halevy had "erred seriously" in stating that Kastner had sold his soul to the Devil, the court found. Even the dissenting judge agreed that the charge that Kastner had "prepared the way for the destruction of Hungarian Jewry" was baseless.»
- ^ «Three Found Guilty of Assassinating Dr. Kastner; Sentenced to Life». Jewish Telegraphic Agency (på engelsk). 8. januar 1958. Besøkt 28. oktober 2021.
- ^ «62 Years On, Why Is Shin Bet Still Hiding Details on Israel Kastner's Murder?». Haaretz (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2021.