Royal Australian Navy
| Royal Australian Navy | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1913 - dags dato | ||
| Land | Australia | ||
| Etablert | 1911 | ||
| Overordnet enhet | Australias forsvar | ||
| Våpengren | Australias forsvar | ||
| Type | Marine | ||
| Størrelse | 13 500 (1946) (militært personell)[1] | ||
| Hovedkvarter | Russell Offices | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Første verdenskrig Andre verdenskrig Koreakrigen Malayakrisa Borneokonfrontasjonen Vietnamkrigen Gulfkrigen Krigen i Irak Krigen i Afghanistan | ||
Royal Australian Navy (RAN) er marinen i det australske forsvaret. Etter etableringen av Australiaføderasjonen i 1901 ble marinene til de enkelte koloniene samlet i Commonwealth Naval Forces. I 1913 inngikk denne styrken i det nyetablerte Royal Australian Navy. I de første årene frem til midten av andre verdenskrig ble RAN aktivt støttet av Royal Navy. Under andre verdenskrig gjennomgikk RAN en større opprustning og mottok blant annet hangarskip.
På 2020-tallet er RAN en av de største og teknisk mest avanserte marinene i stillehavsområdet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Commonwealth Naval Forces ble etablert 1. mars 1901, to måneder etter etableringen av Australiaføderasjonen. Den 10. juli 1911 gav kong Georg V av Storbritannia styrken tittelen 'Royal Australian Navy'.[2]
Under første verdenskrig var RAN først ansvarlig for å ta over en del av Tysklands kolonier i Sør-Stillehavet og beskytte australsk farvann mot den tyske østasiaskvadronen. Senere i krigen tjenestegjorde mesteparten av RANs større skip som del av Royal Navy i Middelhavet og Nordsjøen.
I løpet av mellomkrigstiden ble RAN rammet av gjentatte nedskjæringer i størrelse frem til det politiske klimaet endret seg på midten av 1930-tallet. Da ble RAN igjen rustet opp og modernisert. Tidlig i andre verdenskrig seilte mesteparten av RAN som del av Royal Navy. Etter Japans inntreden i krigen og senkingen av HMS «Prince of Wales» i 1941, måtte RAN ta på seg en mer selvstendig rolle og fokusere på stillehavsområdet, der de noen ganger seilte som del av US Navy sine styrker. Da krigen sluttet var RAN den femte største flåten i verden.
Etter andre verdenskrig ble RAN redusert i størrelse, men fikk økt slagkraft i form av to hangarskip. RAN var involvert i flere konflikter under den kalde krigen, blant annet i Korea, Malaysia og Vietnam. Etter den kalde krigen har RAN vært del av koalisjonen under begge gulfkrigene og støttet australske operasjoner i Øst-Timor og Salomonøyene.
RAN i dag
[rediger | rediger kilde]I 2009 startet en tiårsperiode der RAN gjennomgikk en omfattende reform. Reformen ble kalt 'New Generation Navy'.[3]
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Kommandostruktur
[rediger | rediger kilde]RANs hovedkvarter ligger i Canberra og marinesjefen (Chief of Navy) har rangen viseadmiral. Hovedkvarteret er ansvarlig for å utføre vedtak gjort av forsvarsdepartementet og for å holde oversikt over taktiske og operasjonelle hensyn for resten av marinen.
Hovedkvarteret har to underordnede kommandoer som begge er ledet av en kontreadmiral.
- Fleet Command som har ansvaret for selve flåten
- Systems Command som har ansvaret for det administrative, trening og logistikk
Under kommandoene lå det tidligere sju «Force Element Groups» (FEG) ledet av enten en flaggkommandør eller en kommandør:
- Surface Combatants FEG (COMAUSNAVSURFGRP – flaggkommandør)
- Amphibious and Afloat Support FEG (COMAUSNAVAASGRP – kommandør)
- Aviation FEG (COMAUSNAVAIRGRP – flaggkommandør)
- Submarine FEG (COMAUSNAVSUBGRP – flaggkommandør)
- Mine Clearance Diving FEG (COMAUSNAVMCDGRP – kommandør)
- Patrol Boat FEG (COMAUSNAVPBGRP – kommandør)
- Hydrographic, Meteorological and Oceangraphic FEG (COMAUSNAVHYDROGRP – flaggkommandør)
I forbindelse med reformen 'New generation Navy' ble marinen omstrukturert, og per 2018 hadde RAN fire FEG:
- Fleet Air Arm (tidligere kalt Australian Navy Aviation Group)
- Mine Warfare, Clearance Diving, Hydrographic, Meteorological and Patrol Forces – sammenslått av de tidligere Patrol Boat, Hydrographic, and Mine Warfare and Clearance Diving Forces
- Submarine Force (Royal Australian Navy Submarine Service)
- Surface Force
Flåten
[rediger | rediger kilde]I 2011 bestod RANs flåte av 54 skip av forskjellige typer, fregatter, ubåter, patruljebåter og støtteskip. Alle skipene har prefikset HMAS (Her Majesty's Australian Ship).
RAN har to større marinebaser:
- Fleet Base East, HMAS «Kuttabul» ved Sydney
- Fleet Base West, HMAS «Stirling» ved Perth
I tillegg har RAN tre mindre marinebaser
- HMAS «Coonawarra» ved Darwin
- HMAS «Cains» ved Cairns
- HMAS «Waterhen» ved Sydney
Nåværende skip
[rediger | rediger kilde]RAN har sju hovedskipsklasser:
| Klasse | Type | Antall | I tjeneste | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| Anzac-klassen | Fregatt | 8 | 1996 | Anti-ubåt og luftvern fregatt med et S-70B-2 Seahawk helikopter |
| Adelaide-klassen | Fregatt | 4 | 1985 | Anti-ubåt og luftvern fregatt med to S-70B-2 Seahawk helikoptre |
| Armidale-klassen | Patruljebåt | 14 | 2005 | |
| Huon-klassen | Minerydder | 6 | 1997 | |
| Collins-klassen | Ubåt | 6 | 2000 | |
| Kanimbla-klassen | Landgangsskip | 2 | 1994 | Langgangs- og støtteskip |
| Balikpapan-klassen | Landgangsfartøy | 6 | 1971-73 |
-
HMAS «Anzac» — det første skipet i Anzac-klassen -
HMAS «Darwin» — det fjerde skipet i Adelaide-klassen -
HMAS «Armidale» — det første skipet i Armidale-klassen -
HMAS «Diamantina» — det femte skipet i Huon-klassen -
HMAS «Sheean» — den femte ubåten i Collins-klassen -
HMAS «Manoora» — det andre skipet i Kanimbla-klassen
Fleet Air Arm
[rediger | rediger kilde]Fleet Air Arm er RANs luftstyrker. For tiden[når?] består den kun av helikoptre. Mesteparten av RANs større skip har landingsplattformer for disse. Fregattene bruker Sikorsky S-70B Seahawk. Fleet Air Arm og dets støtteavdelinger ligger under Navy Aviation Force. Fleet Air Arm og Navy Aviation Force har begge base ved HMAS «Albatross» i New South Wales.
Minedykkere
[rediger | rediger kilde]
RAN har to minedykkerlag (Clearance Diving Teams)
- Clearance Diving Team 1 (AUSCDT ONE) ved HMAS «Waterhen» ved Sydney
- Clearance Diving Team 4 (AUSCDT FOUR) ved HMAS «Stirling» ved Perth
I tilfelle minedykkerne blir sendt i stridene operasjoner blir Clearance Diving Team 3 (AUSCDT THREE) etablert for operasjonen.
Minedykkerne har to hovedoppgaver:
- Minerydding og eksplosivrydding (EOD)
- Taktiske operasjoner til sjøs.
Fremtiden
[rediger | rediger kilde] | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
RAN har flere prosjekter gående[når?] for å modernisere seg:
- Prosjekt JP 2048 Phase 3, anskaffelse av seks landingsfartøy som erstatning for Balikpapan-klassen. Planlagt til 2014–2016.
- Sea 1390-prosjektet, oppgradering av våpen- og elektronikksystemene på fire Adelaide-klasse fregatter
- Sea 1654-prosjektet, oppgradering av støtteskip
- Sea 4000-prosjektet, innkjøp av tre fartøy av Álvaro de Bazán-klassen
- Et prosjekt for å for å bygge to støtteskip av Canberra-klassen
- Et prosjekt for å utstyre Collins-klasse-ubåtene med nye stridssystemer og oppgraderte torpedoer.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jane's Fighting Ships 1946-47, side(r) 93[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The R.A.N. - A Brief History». Royal Australian Navy. Arkivert fra originalen 7. januar 2009. Besøkt 19. september 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. januar 2009. Besøkt 17. august 2009.
- ^ «The RAN's ‘New Generation Navy’ cultural reform programme, 10 Years Later - Opérationnels SLDS». Opérationnels – Soutien, Logistique, Défense, Sécurité (på fransk). 10. april 2019. Besøkt 29. mars 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Royal Australian Navy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
