Roy Nilsen

Roy Nilsen
Født		27. mars 1916 Oslo
Død		4. apr. 1945 (29 år)
Beskjeftigelse		Motstandsmann
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Milorg
Troskap		Norge
Tjenestetid		1940–1945
Enhet		Milorg
Deltok i		Andre verdenskrig

Roy Nielsen (27. mars 1916 – 4. april 1945) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var et aktivt medlem av Milorg og involvert i propaganda og sabotasje. Blant hans mest kjente sabotasjeaksjoner var ødeleggelsen av 25 tyske Messerschmitt Bf 109 jagerfly og 150 flymotorer som var lagret i en bussgarasje i Oslo, den 14. august 1944, sammen med Max Manus, Gunnar Sønsteby og andre motstandsfolk. Sammen med Max Manus lyktes han i å senke det tyske troppeskipet DS Donau på Oslofjorden 16. januar 1945, ved å plassere magnetiske limpetminer på skipssiden.

Personlig liv

Nielsen ble født i Kristiania som sønn av Christian og Signe Nielsen. Han ble gift med Helen Næss i 1941.

Andre verdenskrig

Sabotasje

Under andre verdenskrig ble han medlem av den norske motstandsorganisasjonen Milorg. Han samarbeidet med Kompani Linges Max Manus i SOEs Operasjon Bundle, sabotasjeaksjoner rettet mot tyske skip. Gruppen eksperimenterte med hjemmelagde torpedoer. Et forsøk på å treffe et tysk troppeskip i Oslofjorden ble en fiasko, men et senere forsøk, sommeren 1944, for å treffe en jager utenfor Moss var en delvis suksess, da skipet ble alvorlig skadet og satt ut av spill i syv måneder.

Operation Bundles største suksess var sabotasjeaksjonen mot det tyske troppeskipet SS «Donau» i Oslofjorden i januar 1945. Den norske etterretningsorganisasjonen RMO klarte å finne et svakt punkt i det tyske vaktholdet av skipet. Under en ødelagt vareheis i en bygning ved havna var det mulig å nå sjøen, ved å lage et hull i gulvet. En gummibåt og utstyr ble smuglet inn av Alf Borgen på forhånd, og Nielsen og Manus var innom og blåste opp gummibåten noen dager før SS Donaus ankomst. Da skipet ankom 15. januar gikk Nielsen og Manus inn på havneområdet og passerte det tyske kontrollpunktet uten problemer ved at Nielsen med vilje skled og falt rett utenfor porten. De tok seg så inn i bygningen, klatret ned i gummibåten og plasserte ti limpetsminer på siden av skipet. En mine ble også plassert på et mindre fartøy, Rolandseck. Under aksjonen ble Nielsen og Manus sikret av havnearbeideren Kåre Halvorsen, som også hadde laget hullet i gulvet. Minene gikk av klokken 23.00. Da var Donau utenfor Drøbak, i stedet for i åpent hav som planlagt, og kapteinen klarte å strande skipet. I løpet av natten gled Donau riktignok ut på dypere vann før skipet stoppet helt opp. Etter eksplosjonene på Donau, fryktet tyskerne at sabotørene hadde plassert limpets på flere skip og slepte Rolandseck vekk fra havna og søkte skipets side med robåter. Ingen eksplosiver ble funnet, og lastingen av Rolandseck fortsatte en kort tid før minen eksploderte. Tyskerne var nå forberedt på at noe slikt kunne skje og tettet hullet med en stor matte og la henne senere i tørrdokk.

4. august 1944 innledet Nielsen en sabotasjeaksjon mot Luftwaffes depot på Bjølsen, der Luftwaffe hadde konfiskert en del av en bussgarasje som tilhørte Oslo Sporveier. Garasjen hadde blitt flyttet dit på grunn av frykt for bombing. Nielsen fikk informasjon om depotet fra en kontakt i Oslo Sporveier. Sabotørene snek seg inn i Oslo Sporveiers del av garasjen og stjal nøklene fra en nattevakt uten dramatikk. Nielsen holdt vakt i nattevaktens kontor. De andre sabotørene var Max Manus, Gunnar Sønsteby, Andreas Aubert, Henrik Hop, William Houlder og Erik Hansen Bakke. 120 kilo plastisk sprengstoff ble båret til garasjen i fire kofferter og detonert sammen med en sekk med 30 kilo dynamitt. Dette resulterte i en brann som varte i tre dager der Luftwaffe mistet 25 Messerschmitt Bf 109 jagerfly, 150 flymotorer og sitt største lager av reservedeler for jagerfly i Norge.

Nielsen var også ansvarlig for sabotasjeaksjonen mot Arbeidstjenestens kontor i Wergelandsveien 3. Sammen med Dick Zeiner-Henriksen fikk han laget en kopi av dørnøkkelen (via et avtrykk i plastilina), men den faktiske sabotasjeaksjonen ble avlyst fordi det var folk til stede på kontoret.

Propaganda

Nielsen ble en av lederne av propagandaorganisasjonen Operasjon Derby da den ble omorganisert etter Gregers Grams død i november 1944. Operasjon Derby fokuserte i første omgang på svart propaganda rettet mot tyske soldater, men de produserte også det illegale bladet Fritt land og distribuerte tidsskriftet Håndslag (produsert i Sverige) som kom ut annenhver uke og det månedlige magasinet Det frie Norge (fra den norske regjeringen i London).

Død

4. april 1945 gjennomførte tyskerne en omfattende aksjon mot Operasjon Derby. Hjemmet til Kolbein Lauring og hans kone Kari ble raskt omringet av tyske styrker, hvorpå Kari ringte Max Manus som igjen varslet andre motstandmenn. Alle motstandsmenn måtte gå i dekning på gjemmesteder spredt rundt i byen. Nielsen gikk til adressen Bygdøy allé 117, til det han antok var et trygt hus, men ble overrasket av tyske soldater og skutt under flukten. Det samme hadde skjedd med motstandsmannen Olav Ringdal jr. tidligere på dagen. Kolbein Lauring og Max Manus klarte å flykte fra sine posisjoner, mens Kari Lauring ble arrestert.

Ettermæle

I filmen Max Manus ble han spilt av Pål Sverre Valheim Hagen.