Dynamitt
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dynamitt er et sprengstoff som består av nitroglyserin som aktivt stoff, som adsorberes i kiselgur (leireaktig jord) og andre tilsatsmaterialer. Dynamitt ble oppfunnet av svensken Alfred Nobel i 1863 og videreutviklet til produksjon i Krümmel (Geesthacht, Schleswig-Holstein, Tyskland) og patentert i 1867. Bruksområdene er mangfoldige, blant annet i veibygging og store tunnelarbeider. Dynamitt kan også brukes til sprengning under vann. Den ble normalt solgt i dynamittgubber som målte 2,5 cm i diameter og var 20 cm lange, for å passe vanlige fjellboringshull.
Dynamitt er forskjellig fra krutt ved at stoffet detonerer. Det betyr at antenning skjer ved en sjokkbølge som forplanter seg fortere enn lydens hastighet i mediet. Sjokkbølgen komprimerer stoffet, og gir temperaturøkning til antenningspunktet. Krutt forbrenner ved termisk ledning under lydens hastighet i stoffet. Detonasjonen må igangsettes med en fenghette.
I dag framstilles en rekke forskjellige sprengstoffer som som oftest ikke er dynamitter. Dette gjelder blant annet trinitrotoluen (TNT), plastiske sprengstoffer og slurry som ikke er basert på adsorbert nitroglyserin. Dette er fordi slike sprengstoffer ofte er sikrere i transport og bruk, og fordi dynamitt kan bli ustabilt ved lagring ettersom nitroglyserin kan svette ut. Den er derfor videreutviklet ved adsorpsjon i nitrocellulose, som også kalles korditt.
