Ronald Austin Mulkearns
| Ronald Austin Mulkearns | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. nov. 1930[1] Caulfield | ||
| Død | 4. apr. 2016[2] (85 år) Ballarat | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1956–), katolsk biskop (1968–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
Ronald Austin Mulkearns (født 11. november 1930 i Glen Huntly ved Melbourne i Australia, død 3. april 2016[3] i Ballarat) var en australsk katolsk geistlig og biskop av Ballarat. Han ble beryktet i Australia for innrømmede forsømmelser ved sin håndtering av både anklager om og beviselige seksuelle overgrep foretatt av prester innen hans ansvarsområde.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Ronald Austin Mulkearns ble ordinert til prest for erkebispedømmet Melbourne den 22. juli 1956 av erkebiskop Justin Daniel Simonds. Han tok doktorgrad i kirkerett, og var en av grunnleggerne av Canon Law Society of Australia and New Zealand.[4][5]
Biskop av Ballarat
[rediger | rediger kilde]Pave Paul VI utnevnte ham den 5. september 1968 til koadjutorbiskop av Ballarat og titulærbiskop av Cululi. Erkebiskopen av Melbourne, James Robert Knox, bispeviet ham den en 4. desember samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Ballarat, James Patrick O'Collins, og biskopen av Sale, Arthur Francis Fox.
Da James Patrick O'Collins gikk i pensjon den 1. mai 1971, etterfulgte han ham som bispedømmebiskop av Ballarat.
Biskop Mulkearns' virke i Ballarat er i ettertid blitt sterkt overskygget av hans feilburderinger og forsømmelser i oppfølgingen av seksuelle overgrep. Mest graverende av dette slag - kanskje i hele Australia - var tilfellet fader Gerry Francis Ridsdale. Biskop Mulkearns var informert om problemer med ham siden 1975. Han håndterte det med å forflytte ham rundt. I 1994 ble Ridsdale dømt atil misbruk i 46 tilfeller med 21 ofre innenfor to tiår.[6][7][8][9][10][11] (Senere meldte flere ofre seg, tildels etter at biskop Mulkearns hadde måttet fratre, og det var nye fellende tilståelsesdommer fire ganger i 2016 og en i i 2017.)[12]
Biskop Mulkearns hadde, som vanlig var, konsultert bispedømmets presteråd om forflyttelsene, men holdt unna for sine rådgivere der - ifølge George Pell og andre i presterådet den gang- om de virkelige grunner til at han ville flytte på fader Ridsdale. Mulkearns kan i alle fall til å begynne med ha hatt en overdrevet tillit til de mulige frukter av psykologisk hjelp, men hans handslemåte ble en katastrofe for ofrene - og fremtidige ofre.
Den 30. mai 1997 innvilget pave Johannes Paul II hans førtidlige avgang; han var da 66 år.
I februar 2016 bad Mulkearns om unnskyldning under sitt vitnemål via videolink testimony til Australias Royal Commission into Institutional Responses to Child Sexual Abuse for ikke å ha handlet ansvarlig i denne og andre prester med som hadde begått seksuelle forbrytelser. Da kommisjonen offentliggjorde sin rapport avfødte det sterke reaksjoner, og at man flere steder i bispedømmet fjernet plaketter Mulkearns' navn.[13][14] Noen steder hadde man flere år tidligere fjernet biskopens navn, ut fra det som var kommet frem tidligere.[15]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
- Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
- Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
- Biskop Ronald Austin Mulkearns (1930-2016) *1968[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID mulk, besøkt 3. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ press.vatican.va, besøkt 4. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Former Ballarat Bishop Ronald Mulkearns dies
- ^ Tapsell, Kieran. «Canon Law, A Systemic Factor in Child Sexual Abuse in the Catholic Church» (PDF).
- ^ Oxenham, Owen Kevin. «Church Law 1982: Farce Fiction or Freedom?». Aquinas Memorial Lecture 1982. Arkivert fra originalen 27. desember 2017. Besøkt 12. januar 2023.
- ^ Former priest pleads guilty to child abuse. I: ABC News, 7. august 2006 (online)
- ^ Gerald Ridsdale. Broken Rites Website (online)
- ^ How a priest stole a boy’s innocence. I: The Age, 8. juni 2002 (online)
- ^ Ballarat’s good men of the cloth. I: The Age, 14. juni 2002 (online)
- ^ Victims slam pedophile sentence. I: The Age, 11. august 2006 (online)
- ^ Sex abuse victims want inquiry. I: The Herald Sun, 16. januar 2008 (online)
- ^ spiegel.de 31. august 2017: Australischer Priester zu langer Haft verurteilt
- ^ Bucci, Nino (29. mars 2017). «Disgraced Ballarat Bishop Mulkearns who protected paedophiles erased from history». The Age (på engelsk).
- ^ Thomson, Andrew (21. desember 2017). «Renewed calls for Bishop Mulkearns plaques to be removed». The Standard (på engelsk).
- ^ Cunningham, Melissa (6. desember 2017). «Little legacy lost after St Pat's wipes former archbishop's name». The Courier (på engelsk).
- ^ catholic-hierarchy.org mulk, lest 12. januar 2023