Romersk jernalder
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
|
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike. I Skandinavia var det stor import av varer, som mynter, kar, bronsebilder, glassbeger, emaljerte spenner, våpen osv. og stilen var markant romersk. noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn. Perioden deles ofte inn som eldre romertid (år 0–200 e.Kr.) og yngre romertid (år 200–400 e.Kr.).[1]
Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den foregående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen avtok, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering. I nyere tid har dette blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).[2]
Ved Uppåkra i Sverige utviklet det seg en jernalder boplassen i Skandinavia seg fra ca. 200 e.Kr. og utover. Blant bygningene var et tretempel som var brukt i over 600 år, inn i vikingtiden.[3]
Fra ca. 300 e.Kr. ble Danmarks største og rikeste jernalder boplasser bygget ved Gudme. At stedet hadde en spesiell status kan man se av de mange gull- og sølvskattene som er funnet i Gudme-området. I 1993 ble det funnet spor etter en bygning på 47 x 9,5 meter, som er blitt kalt «Gudmekongens hall».[4]
I Norge har man funnet et spor etter en monumental bygning fra ca. 200 e.Kr. på Sem. Bygningen var hele 16 meter bred, og med et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene. Høyden antas å ha vært 11-12 meter høyt, noe som tilsvarer et fire etasjers hus.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, Oslo 2000
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Einar Østmo & Lotte Hedeager (2005). «yngre romertid (200 e. Kr. - 400 e. Kr.) [no]». Arkeologiske perioder (Norge) [no]. Norsk arkeologisk leksikon.
- ^ «Odense museum: Romersk jernalder». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 27. oktober 2020.
- ^ «The Uppåkra Project» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2016. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Gudme – the prince’s hall». National Museum of Denmark (på engelsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Er dette Nordens eldste kongesete?».
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Romertid, artikler om romersk jernalder hos Norgeshistorie.no