Hopp til innhold

Roman Viktjuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roman Viktjuk
Født28. okt. 1936Rediger på Wikidata
Lviv
Død17. nov. 2020[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Bakhrushin Brothers City Hospital
BeskjeftigelseSceneinstruktør, skuespiller, teaterpedagog, TV-programleder, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedRusslands teateruniversitet (–1956)
NasjonalitetAndre polske republikk (–1939)
Sovjetunionen (–1991)
Russland (1991–)
GravlagtLytsjakiv-kirkegården
UtmerkelserHedret kunstner i Russland (2003)
Folkets artist i Russland (2009)
Folkets artist i Ukraina (2006)
Ordenen for intellektuelt mot

Roman Viktsjuk

Roman Hryhorovytsj Viktjuk (ukrainsk: Роман Григорович Віктюк, russisk: Роман Григорьевич Виктюк /Roman Grigorjevitsj Viktjuk, engelsk transkripsjon: Roman Viktyuk; født 28. oktober 1936 i Lwów i Polen - senere Lviv i Ukraina; død 17. november 2020 i Moskva i Russland) var en ukrainsk-russisk teaterregissør, skuespiller og manusforfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

I 1956 avsluttet Viktjuk sine studier ved Det statlige institutt for teaterkunst i Moskva - og der skulle han senere i livet bli professor og undervise selv. Blant hans lærere var Jurij Zavadskij og Anatolij Jefros.

Han virket i en rekke teatre i Sovjetunionen, i flere sovjetrepublikker; i fødebyen Lvov, Kalinin, Tallinn, Vilnius, Minsk, Kyiv og Moskva. Fra midten av 1970-årene begynte han selv å inscenere teaterstykker.

I 1991 grunnla han et privat teater i Moskva, oppkalt etter seg selv, og var både kunsterisk leder og direktør. Han var dessuten professor ved Det russiske akademi for teaterkunst i Moskva (GITIS).[2]

Roman Viktjuk døde i Moskva den 17. november 2020, etter at han den 27. oktober var blitt innlagt på sykehus med en SARS-CoV-2-infeksjon,[3] og ble gravlagt på Lytsjakiv-kirkegården i Lviv.

Hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.pravda.com.ua[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Biografikino-teatr.ru; lest 20. mars 2017 (russisk).
  3. ^ Умер Роман Виктюк, Tass.ru, lest 17. november 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]