Rolf Fladby
| Rolf Fladby | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juli 1918[1][2] | ||
| Død | 19. jan. 1996[1][2] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Haslum kirkegård[1] | ||
Rolf Mikal Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var en norsk historiker. Han var i 30 år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).
Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda. I seinere år var Fladby var bosatt på Haslum i Bærum. Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved Universitetet i Oslo med en hovedoppgave om Bernt Anker.[3] Da universitetet ble stengt denne høsten måtte Fladby rømme til Sverige. Han ble cand. philol ved kongelig resolusjon etter frigjøringen.
Fra 1946 til 1952 var Fladby lektor ved Sarpsborg gymnas og arbeidet deretter som arkivar ved Statsarkivet i Oslo 1954--1956. Fra 1956 var han leder av Norsk lokalhistorisk institutt. I 1964 fullførte han doktorgraden med avhandlingen Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged[4], om futeembetets historiske utvikling. I årene fra 1978 til 1982 var Fladby professor II ved Universitetet i Tromsø.
Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby involvert i rekke bygdebokprosjekter. Hans første større arbeid var bindet om 1700-tallet i bygdeboka for Eidsvoll, som kom i 1952. Han hadde allerede som student, før han flyktet til Sverige under krigen, vært engasjert av Andreas Holmsen for å samle stoff til gårds- og slektshistorien for denne bygda. I 1953 kom hans første bind av gårds- og slektshistoria for Lier som ble fulgt opp med annet bind i 1962 og tredje bind i 1963. Han skrev også om bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum og var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen.
Rolf Fladby spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Norsk lokalhistorisk institutt som et veilednings-, forskings- og dokumentasjonssenter. Instituttets utgivelser av kildeskrifter og veiledningslitteratur utgjorde en vesentlig del av virksomheten. Med Fladby som hovedredaktør kom etter hvert kildeseriene Norske kongebrev (7 bind), Skattematrikkelen 1647 (17 bind) og samkatalogen Gamle norske kart (18 bind). Norsk historisk leksikon (1. utgave 1974) blir av mange betraktet som Norsk lokalhistorisk institutts flaggskip. Rolf Fladby hadde hånd om store kildeutgivelser også utenom sitt eget institutt. For Kjeldeskriftfondet redigerte han tre bind av Aktstykker til de norske stendermøters historie 1548-1661 (1969–1984) og Norske supplikker 1660-1662 (to bind sammen med Vera Eriksen fra 1988 til 1991).
Som rikshistoriker var Fladbys første viktige bidrag doktoravhandlingen om fogdeembetet fra 1964. I 1976 kom Gjenreisning 1536-1648, som var bind 6 i Cappelens Norgeshistorie. Ti år senere kom Fladbys bind (bd. 5) av Handbok i Norges historie: Samfunn i vekst under fremmed styre.
Fladby var styremedlem i Kjeldeskriftfondet 1974-1987. Han satt som instituttets representant i styret for Landslaget for bygde- og byhistorie/Landslaget for lokalhistorie 1976-1985 og var redaktør for det lokalhistoriske forskningstidsskriftet Heimen 1967-1969.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Rolf Mikal Fladby, (01.juli 1918 - 19.januar 1996).», besøkt 14. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Rolf Mikael Fladby, Norsk biografisk leksikon ID Rolf_Fladby, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rolf Fladby Bernt Anker som trelasthandler Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1943
- ^ Rolf Fladby Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged Universitetsforlaget 1963
Kilder
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen bygger på artikkelen om Rolf Fladby i Lokalhistoriewiki
- Halvard Bjørkvik: «(no) Rolf Fladby» i Norsk biografisk leksikon.
- Bjørkvik, Halvard: Rolf Fladby (1918–1996). Rådgjevaren, formidlaren, forskaren. Heimen 4/1996: 259-264.
- Birger Kirkeby: Gjerdrum bygdebok I, Gjerdum 1961, forordet og s. 439-440.