Robert Bates
| Robert Bates | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1911[1][2] | ||
| Død | 13. sep. 2007[1][2] (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lærer, fjellklatrer | ||
| Utdannet ved | Harvard University Phillips Exeter Academy | ||
| Nasjonalitet | USA[3] | ||
| Utmerkelser | Bronze Star Medal Legionær av Legion of Merit | ||
Robert Hicks Bates (født 14. januar 1911, død 13. september 2007) var en amerikansk fjellklatrer, forfatter og lærer som er best kjent som deltaker i den første bestigningen av Mount Lucania og de amerikanske ekspedisjoner til K2 i 1938 og 1953.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Bates ble født i Philadelphia som sønn av William Bates, en professor i klassiske fag ved University of Pennsylvania.[4] Han gikk en kort tid på William Penn Charter School og senere Phillips Exeter Academy. Han studerte ved Harvard University fra1929 til 1935. Ved Harvard var han medlem av Harvards fjellklatrieklubb sammen med Charles Houston, Adams Carter, Bradford Washburn og Terris Moore. Det var en gruppe klatrere som senere ble kjent som «Harward Five» som satte standard for amerikanske fjellklatring i 1930-årene.[5][6]
Mount Lucania
[rediger | rediger kilde]I 1937 foretok Bates sammen med Bradford Washburn den første bestigningen av Mount Lucania i Yukon, som da var den høyeste fjellet i Nord-Amerika som ennå ingen hadde besteget. Det var også et av de mest fjerntliggende og utilgjengelige, og hadde blitt erklært som «nesten uinntakelig».[6] Paret engasjerte flygeren Robert Reeve til å fly dem til fjellet, men da de landet på Walsh-breen sank flyet ned i den uventede bløte snøen. Etter at de hadde brukt fem dager på å grave ut flyet klarte Reeve å ta av, men advarte Bates og Washburn at han ikke ville være i stand å komme tilbake for å hente dem som planlagt, og at de selv måtte gå tilbake til sivilisasjonen.[7]. De to klatret så Mount Lucania og Mount Steele, og etter det ventet en 160 km lang vandringen gjennom ørkenen for å nå Burwash Landing uten kart. De etterlot noe av sin mat for å spare vekt, og forventet å finne et depot fra en tidligere ekspedisjon, men depotet var blitt plyndret av bjørner. Bates og Washburn måtte overlevde på sopp og ekorn under marsjen ut.[7] Oversvømte elver tvang dem til å ta en avstikker mange mil ut av deres vei, og de hadde til slutt gått anslagsvis 156 km da de nådde Burwash Landing, 32 dager etter ankomst på breen.[7] De to mennene gikk ned ti kilo i vekt på marsjen ut.[8]
K2
[rediger | rediger kilde]I 1937 inviterte Charles Houston Bates på en ekspedisjon til K2, verdens nest høyeste fjell. Det var den første ekspedisjonen til fjellet på nitten år og mens fokuset var på rekognosering og vurdere muligheten for ulike ruter, var Bates var en del av en gruppe som nådde et punkt 800 meter før toppen. Bates og Houston vendte tilbake til K2 med en ny ekspedisjon i 1953. Ekspedisjonen mislyktes på grunn av dårlig vær og Art Gilkey som ble syk, men ble rost for det mot teamet viste ved å redde Gilkey. Under nedstigningen ble Bates og fem andre klatrere involvert i et nær-fatalt fall. De ble reddet takket være Pete Schoenings krefter, Schoening var siste mann i tauet som bandt klatrerne sammen og hindret de sndre fra å falle ned i fjellsprekken"[9] Bates senere fikk David A. Sowles Memorial Award for sin innsats
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Under Andre verdenskrig tjenstgjorde Bates i United States Army, arbeidet ved Quartermaster ved generalens kontor hvor han arbeidet med å utvikle forbedret utstyr og klær for hærens fjelldivisjoner.[5] Han rekrutterte et dyktig team som bestod fjellklatrerne William P. Hus, Walter A. Wood III, Bestor Robinson, H. Adams Carter, Terris Moore, Bradford Washburn og den australske oppdager Hubert Wilkins.[10] Han ble oberstløytnant og fikk Bronze Star Medal og Legion of Merit.[5]
Etter krigen underviste Bates engelsk ved Phillips Exeter Academy. Han fortsatte fjellklatring i hele sitt liv, og i en alder av 74 ledet han en ekspedisjon som gjennomførte den første bestigningen av Ulugh Muztagh i Kina.[5] Han også tilbrakte et år i Kathmandu som leder for et fredskorps.[5] og fungerte som president i American Alpine Club, som utdeler Robert Hicks Bates-Prisen til lovende unge klatrere. Prisen ble opprettet til hans ære.[11]
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Bates har skrevet flere bøker. Sammen med Charles Houston skrev han om sine to K2 ekspedisjoner som Five Miles High[12] og K2 - The Savage Mountain;[13] sistnevnte blir ansett som en klassiker blant fjellklatrere.[14] Han skrev også Mystery, Beauty and Danger, s study of mounttaineering litteraturen,[15] og Mountain Man: The Story of Belmore Brown, en biografi om en artist og utforsker.[16] Hans selvbiografi, The Love of Mountains is Best ble utgitt i 1994.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, oppført som Robert Hicks Bates, BNF-ID 14471440f[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Robert Bates (mountaineer), SNAC Ark-ID w6dg039n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12020315q, besøkt 26. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Robert Bates Obituary». Brewitt Funeral Home. Arkivert fra originalen 23. mars 2010. Besøkt 30. mars 2008.
- ^ a b c d e Lambert, Erik (19. september 2007). «A Tribute to Bob Bates». alpinist.com. Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 30. mars 2008.
- ^ a b Marquard, Bryan (30. september 2007). «Bob Bates, at 96; mountaineer taught English at Phillips Exeter». Boston Globe. Besøkt 30. mars 2008.
- ^ a b c Medred, Craig (7. oktober 2007). «Climber's exploits earned little recognition». Anchorage Daily News. Besøkt 30. mars 2008. [død lenke]
- ^ Curran, Jim (1995). K2: The Story of the Savage Mountain. Hodder & Stoughton. s. 74. ISBN 978-0-340-66007-2.
- ^ Curran, pp.95-103
- ^ House, William P. (1997) [1946]. «Mountain Equipment for the U.S. Army». American Alpine Journal. Seattle, WA: The Mountaineers. s. 20–30. ISBN 0-930410-44-0.
- ^ «Awards». American Alpine Club. Arkivert fra originalen 26. oktober 2007. Besøkt 31. mars 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2007. Besøkt 11. oktober 2016.
- ^ Houston, Charles S (1939). Five Miles High. Dodd, Mead & Company.
- ^ Houston, Charles S (1954). K2 - The Savage Mountain. Mc-Graw-Hill Book Company Inc.
- ^ MacDonald, Dougald. «Bob Bates Passes». www.climbing.com. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 30. mars 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 11. oktober 2016.
- ^ Bates, Robert H. (1997). Mystery, Beauty, and Danger: The Literature of the Mountains and Mountain Climbing Published in England before 1946. University Press of New England. ISBN 978-0-914339-91-5.
- ^ Bates, Robert H. (1991). Mountain Man: The Story of Belmore Brown--Hunter, Explorer, Artist, Naturalist. Amwell Press.
- ^ Bates, Robert H. (1994). The Love of Mountains Is Best: Climbs and Travels from K2 to Kathmandu. Peter E. Randall. ISBN 978-0-914339-50-2.