Risør (tettsted)
| Risør | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Risør | ||
| Areal | 3,07 km² | ||
| Befolkning | 4 610[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 501,6 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 21 meter | ||
 Risør 58°43′05″N 9°13′51″Ø | |||
Risør er en by og administrasjonssenteret i Risør kommune i Agder, med 4 610[1] innbyggere per 1. januar 2023.
Byen blir ofte kalt «den hvite by ved Skaggerak» og har flere godt bevarte trehus. Kommunen driver aktivt vernearbeid av miljø og bygninger i byen. Risør by er i dag mest kjent for sitt yrende kunst og kulturliv. Kunsthåndverkgruppen «Villvin» etablerte seg i Risør by på 70-tallet og med god hjelp av byens målrettede og langsiktige satsing på kunst og kultur er Risør i dag et kulturelt sentrum i regionen.
Forfatteren Aksel Sandemose flyttet med sin familie til gården Kjørkelvik i daværende Søndeled kommune rett etter krigen og levde her nesten fram til sin død i 1965. Han var en kjent person i bybildet og gikk nok ikke av veien for å handle på krita når det var påkrevet.
Historie
[rediger | rediger kilde].jpg)
Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart.
.jpg)
På 1800-tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i Risør, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. I den store bybrannen i 1861 forsvant hele 248 bygninger, mens befolkningen lyktes å redde 81 bygninger i områdene rundt Vollen, Kamperhaug og Tangen. Bybrannen kom på et «gunstig» tidspunkt ettersom skipsfarten var inne i en gullalder, folk hadde forsikringer og økonomi til å bygge nye standsmessige hus. Etter brannen ble Risør regulert på nytt. Byens hovedgate er oppkalt etter ingeniøren som avsluttet dette arbeide: Løytnant Krag, Derav navnet Krags gate.
Bybrannen i 1861 medførte at byen skulle gjennomgå store forandringer, også med hensyn til selve byplanen. Det daværende rådhuset i Tollbodgaten var en av mange bygninger som ble offer for flammenes rov. Øvregaten, som før brannen het Smalgaten, var 436 alen lang og 3 til 6 alen bred. I Raadhusgaten lå byens avholdslokaler «Knipetrappe». Gamle torvet lå der hvor Carstensens gate ligger i dag. Dette var 72 alen langt og 34 alen bred og var tidligere en hage tilhørende N. Steen og N. Houge. På nordsiden lå en kanal som ble kalt Bommen. Denne gikk fra Tjenna eller tjernet. På torvets syd side under Kirkeberget lå Øvre Bommens gate. Bybrannen medførte at de gamle smau og stræder ble erstattet med dagens gatenett, men uten at byen mistet sin umiskjennelige intimitet og sjarme av den grunn.
Da byen ble så godt som totalskadd ved brannen i 1861 og de nye bygningene stod ferdig ønsket man å gi et inntrykk av velstand. Hvitt var den desidert dyreste malingfargen og følgelig valgte man hvitt. Det var aldri tale om et kommunalt pålegg, men snarere et spørsmål om «den gode smak». Før brannen var de fleste hus i byen enten umalte eller ubestemmelig grå. Nå skrapet de fleste sammen nok til ihvertfall å male de synlige delene av fasadene skinnende hvite. Den dag i dag kan man gå rundt i byen og observere at baksider av hus, skur, uthus etc er enten røde eller okerfarget.
Det har ikke skjedd mye i Risør sentrum etter 1870–1880-årene. På grunn av dårlig økonomi i 1960 og 1970-årene, ble Risør skånet for det meste av 1960-tallets betongvandalisme. Kommunens meget strenge reguleringsplan har vært en avgjørende faktor for å beholde byen slik man ønsket at den skulle være. Risør er derfor idag en av Norges få helhetlig bevarte trehusbyer.
Den andre verdenskrig rammet Risør på samme måte som andre sjøfartsbyer; den norske handelsflåtens innsats kostet mange sjøfolk livet, og mange som overlevde fikk senskader, psykiske problemer senere i livet. Etter bl.a. Erik Bye hadde tatt opp krigsseilernes situasjon i 1960-årene ble konvoibyen i Risør bygd, med rimelige leiligheter øremerket til tidligere krigsseilere.
Store deler av Risør sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider