Riksmålspartiet
| Riksmålspartiet | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1910 | ||
| Land | Norge | ||
| Ideologi | Linguistic nationalism | ||
| Opphørt | 1934 | ||
Riksmålspartiet var et politisk parti som stilte til valg i Norge fra 1910 til 1931. Partiet regnes som tilknyttet til Høyre.[1][2][3] Det hadde sitt utspring i språkstriden i Norge, særlig knyttet til innføring av sidemålsstilen i 1907.[4]
Partiet stilte lister i flere kommuner, i kortere eller lengre tid, og som regel med utgangspunkt i lokale stridsspørsmål. Partiet ser ikke ut til å ha hatt noen sentralorganisasjon.
Ved Stortingsvalget 1912 fikk partiet 1 033 stemmer, og stilte liste i valgkretsene Namdalen, Søndre Nordmør, Romsdal og Karmsund.[5][6] Ved kommunestyrevalget 1925 fikk partiet 27 277 stemmer i 5 ulike fylker, og fikk 35 kommunestyrerepresentanter.[7] Ved de to påfølgende valgene, i 1928 og 1931, fikk partiet 332 og 338 stemmer og bare 9 representanter.
Ordførere fra Riksmålspartiet var blant andre Haakon Rochseth i Frosta, Bernhard Rostad i Verdal, Gustav Ertzgaard i Frol, Lorents Seem i Snåsa og Karl Klingen i Klinga kommune.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Høyres historie. 4 : Statistikker, tabeller. Oslo: Cappelen. 1984. s. 17, 19. ISBN 8202049946.
- ^ Olaf Almenningen (1985). Språk og samfunn gjennom tusen år : ei norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. s. 88. ISBN 8200077489.
- ^ Ida Blom (1974). «Partier og pressgrupper i norsk politikk 1905–1914». Historisk tidsskrift 1974. Oslo. s. 37–55.
- ^ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1 : Drømmen om borgerlig samling. Oslo: Cappelen. s. 273. ISBN 8202049903.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 183.
- ^ Tertit Aasland (1965). «Valgordningen 1906–1918». Historisk tidsskrift 1965. Oslo. s. 267–297.
- ^ Norges Offisielle Statistikk.VII.192: Kommunevalgene 1925, utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i kommisjon hos H.Aschehoug & Co., 1926