Rikskanselliet
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Rikskanselliet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Beliggenhet | |||
 Rikskanselliet 52°30′42″N 13°22′55″Ø | |||
Rikskanselliet (tysk Reichskanzlei) betegnet den tyske kanslerens kontor og embedsverk fra 1871 til 1945. Siden 1875 hadde Rikskanselliet sitt sete i det såkalte gamle Rikskanselliet i Wilhelmstraße 77 i Berlin, i det radziwillske palé på Wilhelmplatz. Rikskanselliet ble innrettet i det radziwillske palé fra 1871 etter påtrykk fra Otto von Bismarck. Rikskanselliet hadde hovedsakelig ansvaret for kanslerens kommunikasjoner med de andre riks- og statsorganene. Det ble ledet av en statssekretær.
Det gamle rikskanselliets hovedbygning var oppført 1738–1739 av Carl Friedrich Richter. I 1869 ble paléet kjøpt av den prøyssiske statsregjering. Det ble overdratt til det tyske rike i 1875. I årene 1875–1878 ble det bygget om etter planer av Georg Joachim Wilhelm Neumann. Fra 1878 benyttet Bismarck paléet som residens.
Berlin-kongressen 1878 som avgjorde Balkanproblemene ble holdt i paléets festsal.
Fra 1932 til 1933 ble bygningen forbigående brukt som tjenestebolig for rikspresident Paul von Hindenburg mens presidentpalasset ble renovert. 1934–35 fulgte en ombygning ledet av Paul Ludwig Troost, Gerdy Troost og Leonhard Gall. I denne sammenheng ble det oppført et sal-tilbygg i kanselliets have, med bombesikre rom under.
1945 ble kanselliet gjennom bombardering og kamphandlinger fra februar til april totalt ødelagt. Det ble gjennom magistratsbeslutning gitt status som kunsthistorisk minnesmerke i 1947, men dets status betegnet som ruin. Ruinene ble fjernet i 1949.
I 1938/39 oppstod etter planer av arkitekten Albert Speer det nye rikskanselliet ved hjørnet ved Wilhelmstraße og Voßstraße. Den nye bygningen var oppført i nasjonalsosialistisk arkitektur og var i tråd med denne tenkningen tegnet for å imponere og hadde en lengde på hele 441 meter. I nybyggets have ble det dessuten oppført en bunker. Også det nye kanselliet ble ødelagt ved slutten av krigen.
Et nytt kanselli ble ferdigstilt i det sentrale Berlin i 2001. Det går under betegnelsen Kanzleramt.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Reichskanzlei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
