Richard Andvord (1920–1997)
| Richard Andvord | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1920 | ||
| Død | 3. feb. 1997 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Richard Andvord (1920–1997) var en norsk forretningsmann og motstandsmedlem.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Richard Andvord, i familien kalt «Rikken», var sønn av grosserer Trygve Andvord (1888–1958) og Fanny Paus. Hans farfar Richard Andvord grunnla firmaet Rich. Andvord; morfaren var industrimagnaten Ole Paus. Richard Andvord var gudfar til visesangeren Ole Paus, som var sønn av hans fetter, general Ole Paus.[1]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Før andre verdenskrig arbeidet han i familiebedriften Rich. Andvord i Oslo,[2] grunnlagt av Richard Andvord i 1865. Selskapet handlet med papir og andre skriveartikler.[3]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland deltok han i motstandsarbeid. I fjerde etasje av selskapets bygning nær Stortorvet ble falske ID-kort og reisetillatelser produsert. På grunn av et omfattende nettverk av kontakter klarte forfalskerne å holde tritt med myndighetenes stadige endringer av papirkvalitet, vannmerker osv. Det var også et hemmelig våpenlager i sjette etasje.[2] Våpnene ble delvis brakt av Andvord fra Gudbrandsdalen, flere timer nord for Oslo, hvor de hadde blitt hemmelig nedkastet.[4] Han ble arrestert 31. mars 1942 for arbeid med en illegal avis. Han ble fengslet i Møllergata 19 til 24. april 1942, deretter i Grini fangeleir til 19. januar 1943.[5] Etterpå fortsatte han motstandsarbeidet.[4] Andvord deltok også i forskjellige sabotasjeoppdrag, hvor han sprengte drivstofflagre, verksteder, kontorer og arkiver. Han samarbeidet ofte med den kjente sabotøren Per Røed,[2] i gruppen Aks 13000[6]. Andvord reddet Røeds liv minst én gang, under et mislykket angrep på politistasjonen i Rådhusgata.[7] Totalt var gruppen ansvarlig for fjorten likvideringer av nazister og kollaboratører.[2]
Etterkrigstidens karriere
[rediger | rediger kilde]I 1958 overtok han familiebedriften.[8] Selskapets 125-årsjubileum og hans personlige 70-årsjubileum fant begge sted i 1990.[9] Han var medlem av styret i Norsk Grossistforening for Papirvarer fra 1951 til 1970, og styreleder fra 1968 til 1971. I 1980 ble han æresmedlem. Han var også styremedlem i Kreditkassen,[8] og medlem av herreklubben Det Norske Selskab.[10]
Død og arv
[rediger | rediger kilde]Han døde i februar 1997,[4] og ble begravet på Vår Frelsers gravlund i en familiegrav. Familiebedriften eksisterer fortsatt, selv om den ble fusjonert med C. Tybring-Gjedde i 2005 for å danne det nye selskapet Andvord Tybring-Gjedde.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508
- ^ a b c d Høiland, Terje (21. juni 1990). «Brukte papir som våpen». Aftenposten (på Norwegian). s. 10.
- ^ Bonde, Arne. «Richard Andvord». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b c Blidensol, Ivar; Michelet, Chr. F. (13. februar 1997). «Richard Andvord (obituary)». Aftenposten (på Norwegian). s. 17.
- ^ Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 103.
- ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (på Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Orion. s. 96. ISBN 978-82-458-0839-1.
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 214
- ^ a b Haver, Knut (13. februar 1997). «Richard Andvord (obituary)». Aftenposten (på Norwegian). s. 17.
- ^ Høiland, Terje (5. mai 1990). «Torvjubilanten». Aftenposten Aften (på Norwegian). s. 52.
- ^ Hamre, Astrid; Norland, Cecilie (20. april 1991). «Norske Selskab – en virkelig herreklubb». Dagens Næringsliv (på Norwegian). s. 20.
- ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Rich. Andvord AS». Store norske leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.