Revelelva
| Ranelva | |||
|---|---|---|---|
 Revelelva nedenfor Revelbrua, 17. juni 2007 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Nordland | ||
| Munning | Ranelva | ||
– Koord.  | 66°20′14″N 14°07′55″Ø | ||
  Revelelva (Nordland) | |||
 Revelelva 66°19′22″N 14°10′19″Ø | |||
Revelelva er navnet på den nederste delen av elven Tverråga, som munner ut i Ranelva i Rana kommune. Elven skifter navn ved Revelbrua som forbinder E6 med Gruben. Over denne brua kalles den Tverråga. Nedenfor denne brua kalles den Revelelva.
Arbeidet med den nåværende Revelelva bru startet sommeren 1991 og var ferdig 1. november 1991.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Revelelva er oppkalt etter Revelen.
Revelen var opprinnelig et gårdsnavn (1660). Gården befant seg vest for Gruben gård, og hadde sin vestlige grense ved Revelelva.
Navnet er avledet av norrønt refill, og henviser til en revne i terrenget på sørsiden av Ranelva. Navnet ble skrevet «Riffeln» i 1666, deretter «Refuellen» og «Refvellen» senere på 1600-tallet, og endelig Revelen siden 1690-årene frem til idag.
Grensen mellom Gruben og Revelen ble fastsatt 15. juli 1833, og var to geografisk adskilte områder.
Revelen Sagbruk og Høvleri
[rediger | rediger kilde]I 1900 grunnla staten Revelen Sagbruk og Høvleri nedenfor Revelfossen. Driften tok slutt i 1927.[1][2]
I slutten av 1880-åra kjøpte staten store skogområder i det daværende Mo herred. Nærmeste sagbruk på denne tiden var i naboherredet Hemnes.
I 1892 kjøpte staten et jordstykke ved Revelfossen i Mo for 3 500 kroner. På denne tomta sto det et forfallent sagbruk, som ledelsen i Mo statsskoger i første omgang valgte å utbedre.
Saghuset var råttent og i 1898 greidde sagmesteren med største forsiktighet å skjære det tømmeret som fra framfløtt fra statskogene i Mo. Han fikk også litt leieskur fra lokale privatskogeiere. Utpå høsten knakk imidlertid sagrenna sammen.
Skogforvalter Einar Nilsen fikk overbevist Landbruksdepartementet om at det var nødvendig å investere i et nytt sagbruk. På det statlige skogbudsjettet for 1898-99 ble det satt av drøyt 26 000 kroner til nytt sagbruk med høvleri ved Revelfossen. I tillegg hadde man latt skurlast for 4-5 000 kroner ligge usolgt med tanke på byggeprosjektet.
Sirkelsagspindelen med benk og vasshjul, samt krumtapp, kamhjul og vasshjul ble solgt til forpakterne på statens eiendom Røssvoll, som ville etablere gardssag. Litt fikk skogforvalteren også for treverket i den gamle saga, som ble solgt som ved.
Planen var å bygge et nytt bruk, drevet av en 60 hestekrefters turbin oppe ved fossen. Derfra skulle krafta overføres til det nye bruket, om lag 100 meter lengre nede, ved hjelp av en stålkabel.
Skogforvalteren var klar over at de 60 hestekreftene ikke var nok til å drive sagbruket og høvleriet samtidig – bruksarbeiderne måtte vekselvis sage og høvle. Sagbruket besto av ei 30 tommers oppgangsgrind for rundskur, en dobbelt kantesirkel, en tømmersirkel, ei ballansekappsag, ei bakhunkappsag og ei lita sirkelsag for tønnestav.
Til høvleriet bestilte skogforvalter Nilsen en høvelmaskin, ei sirkelkløyvesag og ei ballansekappsag. I tillegg kom slipe- og polersteiner for høvel- og listjern, samt file- og klippemaskin for sagblad. Så å si alt det tekniske utstyret ble leveret fra Myrens mekaniske verksted i Kristiania. Arbeidet med å bygge det nye sagbruket ved Revelfossen startet høsten 1899.
Først ble det utført fundamenteringsarbeider og man reiste opptil to og en halv meter høye gråsteinsmurer, slik at bruket skulle tåke storflom. Oppå disse reiste man bygningskonstruksjoner i bordkledd bindingsverk. Staten kjøpte også rettigheter på den andre sida av Revelfossen. Dermed kunne man ombygge dammen med henblikk på å kunne holde det moderne sagbrukets behov også om det ble tørkesomrer.
Det var tanken at anlegget skulle være driftsklart 1. april 1900, men mye is i Ranfjorden denne våren gjorde det umulig å få maskinene i land før i begynnelsen av juni.
Installasjonsarbeidet tok også tid, og bruket ble satt i drift i begynnelsen av september 1900.
Budsjettet for byggeprosjektet ble overskredet med bortimot 3 000 kroner. Skogforvalter Nilsen mente at dette hadde flere årsaker. At fjellet der turbinen skulle plasseres var dårligere enn forutsatt innebar ekstrakostnader. Det å få utført monteringa sommerstid i stedet for i vintersesongen, da elva var isdekt og hadde lav vannføring, innebar ekstrakostnader.
Skogforvalteren måtte også konstatere at prisene på varer og arbeidskraft hadde steget i prosjektperioden, noe som ikke hadde tatt høyde for da budsjettet ble oppsatt. Videre måtte det kjøpes inn lamper, slik at driftssesongen kunne forlenges utover høsten.
Anlegget fungerte imidlertid utmerket, sjøl om tømmeret både var grannere, mer kvistete og oftere hadde tennar enn det som var vanlig i Sør-Norge, og bordtomtene var små, lå lavt i terrenget og manglet den trekken som skulle til for å gi god materialtørk.
Statens skogforvalter på Helgeland ble sagbruksbestyrer ved siden av de oppgavene han hadde fra før, men det daglige arbeidet på saga ble ledet av sagmesteren og tomteformannen. Sistnevnte ble også titulert materialforvalter. De første åra var det Ole A. Pedersen og H. Lindegaard som hadde disse oppgavene.
Det øvrige mannskapet var sesongarbeidere, som fra først av gikk på daglønn. Bare tønnestavproduksjonen var akkordarbeid.
Alt i 1902 syntes skogforvalteren og sagbruksbestyreren at lønnskravene så drøye at han innførte akkordarbeid i alle prosesser i sagbruket der han fant dette mulig. Einar Nilsen mente at denne utviklinga hadde to årsaker: Sagbruket kunne bare tilby sesongsysselsetting, og da ville arbeiderne ha god lønn den tida de kunne regne med å være i arbeid. Dessuten bidro bygginga av Nordlandsbanen til at det var stor konkurranse om arbeidskraft.
For å sikre bruket mer stabil arbeidskraft ønsket skogforvalteren å kunne tilby de ansatte boliger. I 1905 aksepterte skogdirektøren at det skulle bygges en kombinert materialforvalter- og arbeiderbolig ved bruket. Skogforvalteren lot også arbeidere han hadde tillit til og gjerne ville beholde få forskudd på lønn og rimelige materialer, slik at de kunne sette seg opp egne hus.
Tømmerråstoffet til Revelen sag og høvleri kom fra det ovenforliggende vassdraget, som var fløtbart fra Almli øst for Storforshei, en distanse på om lag 40 kilometer. Da sagbruket ble etablert var det ikke organisert fellesfløting, de private skogeierne og staten fløtet etter tur.
Bruket investerte i forbedringer i fløtingsvassdraget, og i 1903 ble det bygd fløterbrakke ved Tverråneset. Samme år ble det bygd bru over elva på dette stedet, slik at bruket fikk unna materialer som skulle selges til andre distrikter på skinnegående vogner. Brua måtte fornyes i 1907, fordi isgang i elva rev med seg den første brua.
Skuren startet så snart fløtingstømmeret nådde saga, vanligvis i slutten av mai, og varte til oktober eller november. I deler av skursesongen ble det arbeidet både dag- og nattskift. I høvleriet bearbeidet sag- og høvelmesteren og et par andre karer med materialer som hadde ligget til tørk siden forrige sesong.
Høvlinga startet gjerne et par-tre uker før sagbruket ble satt i drift, men den kunne også foregå innimellom utover i sommersesongen. Mesteparten av skurtømmeret kom fra statens skoger, men bruket tok også imot tømmer for leieskur og leiehøvling. Ettersom laksefisket i elva var viktig, var det viktig at avfallet fra sagbruket ikke gikk direkte i vassdraget. For å hindre dette ble det satt opp en pælegard.
I 1906 ble det anlagt en trevarefabrikk på Tverrånes – «Mo Trævarefabrik». Den skulle levere dører, vinduer og møbler. Det forelå også planer om ferdighusproduksjon. Denne bedriften ble en avtaker av materialer fra Revelen sag og høvleri. Samtidig krympet salget av båtbord, som var et viktig produkt da bruket ble etablert. Også Dunderlandskompaniet skrantet.
Til gjengjeld hadde Revelen sag og høvleri et viktig marked nordover langs kysten. I 1911 oppnådde bedriften sølvmedalje for sine produkter på en handels- og industriutstilling i Harstad.
-
Revelelvas videre gang, sett fra Revelfossen -
Revelelva på høyre side av E6, fortsetter under bruen hvor E12 på høyre side fortsetter til Sverige -
Revelelva sett fra bruen til E12 -
Revelelva sett fra bruen til E12 -
Revelelva sett fra bruen til E12 -
Revelelvas utløp i Ranelva med jernbanen over -
Revelelvas utløp i Ranelva med jernbanen over
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Digitalt museum. «Fra Revelen Sagbruk & Høvleri».
- Nordland Fylkesleksikon. 1900-tallet i Rana.