Rettsorden

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Rettsorden er den forståelse av lover, vedtekter og normer for samhandling som gjelder i en større gruppe mennesker. Populært brukes ofte uttrykket «lov og rett» i betydningen rettsorden. Internasjonal rett har et forbehold, orde public, som kan brukes for å underkjenne dommer fra en fremmed rett som strider mot gjeldene rettsorden.

Rettsorden er kulturavhengig. De eldste rettsreglene fra Babylonia, Assyria, Egypt og Kina var basert på skikk og bruk, eller sedvanerett. Romerretten var et rettssystem basert på menneskeskapt rett, i motsetning til rett gitt av gudene, og rettsordenen ble forståelsen av de menneskeskapte lovene. Sharia er en annen rettsorden utviklet med utgangspunkt i Koranen som omfatter både de religiøse og sekulære sidene av menneskers liv.

I Norge har norsk rettsorden historisk påvirket norske innbyggere og norske institusjoner, mens i nyere tid må jurister forholde seg til en mer pluralistisk rettsorden. Mens et prejudikat er en rettskilde i norsk rett, var det frem til 1992 ulovlig for en dommer i Frankrike å vise til en tidligere dom som rettskilde. Ekteskap er et lovområde der utenomrettslige ekteskap inngått i andre land ikke anerkjennes dersom de virker "støtende på norsk rettsorden".

Internasjonal rettsorden er basert på grunnleggende menneskerettigheter og på FN som plattform for å bevare og videreutvikle disse.