Hopp til innhold

Rettsorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rettsorden er den forståelse av lover, vedtekter og normer for samhandling som gjelder i en større gruppe mennesker. [1][2] Populært brukes ofte uttrykket «lov og rett» i betydningen rettsorden.[1] Internasjonal rett har et forbehold, orde public, som kan brukes for å underkjenne dommer fra en fremmed rett som strider mot gjeldene rettsorden. [3]

Rettsorden er kulturavhengig. De eldste rettsreglene fra Babylonia, Assyria, Egypt og Kina var basert på skikk og bruk, eller sedvanerett. [1] Romerretten var et rettssystem basert på menneskeskapt rett, i motsetning til rett gitt av gudene[4], og rettsordenen ble forståelsen av de menneskeskapte lovene. Sharia er en annen rettsorden utviklet med utgangspunkt i Koranen som omfatter både de religiøse og sekulære sidene av menneskers liv.[5]

I Norge har norsk rettsorden historisk påvirket norske innbyggere og norske institusjoner, mens i nyere tid må jurister forholde seg til en mer pluralistisk rettsorden. Mens et prejudikat er en rettskilde i norsk rett, var det frem til 1992 ulovlig for en dommer i Frankrike å vise til en tidligere dom som rettskilde. [6] Ekteskap er et lovområde der utenomrettslige ekteskap inngått i andre land ikke anerkjennes dersom de virker "støtende på norsk rettsorden".[7]

Internasjonal rettsorden er basert på grunnleggende menneskerettigheter og på FN som plattform for å bevare og videreutvikle disse. [8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Falkanger, Thor (18. september 2024). «rett – juridisk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  2. ^ «1. Sammendrag». Stortinget (på norsk). 14. februar 2013. Besøkt 28. oktober 2024. 
  3. ^ Cordero-Moss, Guiditta, red. (8. april 2018). Norsk ordre public som skranke for partsautonomi i internasjonale kontrakter (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02731-9. doi:10.18261/9788215027326201806. 
  4. ^ Gisle, Jon (3. september 2024). «jus». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  5. ^ Kulturdepartementet (7. januar 2013). «NOU 2013: 1». Regjeringen.no. Besøkt 30. oktober 2024. 
  6. ^ Søren Koch, jussprofessor; Jørn Øyrehagen Sunde, jussprofessor (12. oktober 2020). «Hva er rettskulturell kunnskap – og hvorfor trenger jurister det». Juridika (på norsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  7. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (2017). «Retten til å bestemme over eget liv» (PDF). Justis- og beredskapsdepartementet. Besøkt 28. oktober 2024. 
  8. ^ «1. Sammendrag». Stortinget (på norsk). 14. februar 2013. Besøkt 28. oktober 2024.