Rettskrivningen av 1981
Rettskrivningen av 1981 var en rettskrivning for norsk bokmål. Den var et resultat av et langvarig arbeid med å reformere den samnorskpregede offisielle rettskrivningen som hadde eksistert siden rettskrivningen av 1938. I 1964 ble Vogt-komitéen nedsatt for å gjennomgå hele språksituasjonen i Norge. Et av resultatene av komitéens arbeid var opprettelsen av Norsk språkråd, hvor også riksmålsorganisasjonene lot seg representere (de hadde nektet å delta i forløperen Norsk språknemnd). Norsk språkråd utarbeidet et forslag til ny rettskrivning for bokmål, som Stortinget vedtok enstemmig i 1981. Mange riksmålsformer (eksempelvis frem, bro, sen, mel, ravn, syd) ble igjen tillatt i bokmålsrettskrivningen (hvor det før hadde hett fram, bru, sein, mjøl, ramn, sør som hovedformer og obligatoriske lærebokformer). Videre ble endelsen -en tillatt i alle hunkjønnsord (felleskjønnsord på riksmål). Samtidig ble noen riksmålsformer fjernet fra bokmål, som efter i sammensatte ord.[1] Rettskrivningen av 1981 innebar et de facto brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden og det fant sted en nivellering innen bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmålet tilnærmet bokmålet. Som resultat har både det radikale bokmålet og den tradisjonelle formen for riksmål gått tilbake, mens det moderate (riksmålsnære) bokmålet har styrket sin stilling. Bokmålet ble ytterligere tilnærmet riksmålet gjennom rettskrivningen av 2005.