Retningsnummer
Retningsnummer er en tallsekvens som indikerer både geografiske og ikke-geografiske samtaleområder for telefoni. Vanligvis utgjør retningsnummeret kombinasjonen av det nasjonale prefikset, vanligvis 0, og den nasjonale områdekoden. For samtaler innenfor det samme geografiske området, trenger man i de fleste land ikke å slå retningsnummeret. For samtaler fra utlandet slår man retningsnummeret og abonnementsnummeret etter landskoden, uten det nasjonale prefikset.
I 1993 sluttet man med retningsnummer i Norge, og man gikk over til åttesifrede abonnementsnummer. I en overgangsfase måtte man taste retningsnummeret på alle samtaler.[1]
Noen av retningsnumrene i Norge inntil 1993
[rediger | rediger kilde]- 02: Oslo, deler av Akershus
- 03: Nedre Buskerud og Numedal, Nedre Telemark (sistnevnte hadde enda tidligere 035)
- 04: Rogaland (enda tidligere 045, )
- 05: Bergensregionen
- 06: Akershus (enda tidligere 02)
- 07: Trondheimsregionen (enda tidligere 075)
- 09: Østfold (enda tidligere 031, 032)
- 020: Teletorg
- 030, 094: Mobiltelefon
- 033, 034: Vestfold
- 036: Øvre Telemark
- 041: Aust-Agder unntatt Setesdal
- 042, 043: Vest-Agder og Setesdal
- 050: Grønne nummer (gratis)
- 054: Hordaland
- 056, 057: Sogn og Fjordane
- 061, 062, 063: Oppland
- 064, 065, 066: Hedmark
- 067: Øvre Buskerud
- 070, 071, 072, 073: Møre og Romsdal
- 074: Sør-Trøndelag unntatt Trondheimsregionen
- 076, 077: Nord-Trøndelag
- 08x: Nord-Norge
- 081: Salten
- 082: Narvikregion
- 083: Tromsøregionen
- 088: Lofoten og Vesterålen
- 095: Utenlandsprefiks
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «En halv million feil-ringninger». Ringsaker blad: 21. 2. juli 1992.
Autoritetsdata