Hopp til innhold

Maria Ressa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ressa, Maria»)
Maria Ressa
FødtMaría Angelita Delfín Aycardo
2. okt. 1963Rediger på Wikidata (61 år)
Manila[1]
BeskjeftigelseJournalist,[2] redaktør,[3] universitetslærer[3]
Utdannet vedPrinceton University
University of the Philippines Diliman
Toms River High School North
St. Scholastica's College
NasjonalitetFilippinene
USA[4]
SpråkEngelsk,[5] tagalog
Medlem avInternational Consortium of Investigative Journalists[6]
Utmerkelser
8 oppføringer
Golden Pen of Freedom Award (2018)[7]
100 Women (2019)[8]
Fulbright-programmet[9]
Four Freedoms Award – Freedom of Speech
Nobels fredspris (2021) (sammen med: Dmitrij Muratov, tema for: Nobels fredspris 2021, forrige: Verdens matvareprogram)[10]
UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Prize (2021)[11]
Tucholskyprisen (2020)[12]
Asia's Most Influential Philippines (2022)[11]
Debuterte1995
Aktive år1995
Nettstedhttps://mariaressa.com/

Nobels fredspris
2021
Ressa intervjuer Filippinenes president president Benigno Aquino III i Malacañang Palace, 7. juni 2016

Maria Angelita Ressa (født 2. oktober 1963 i Manila[13]Filippinene) er en filippinsk journalist, forfatter og sjefredaktør av den filippinske nettavisen Rappler. Hun ble i 2021 tildelt Nobels fredspris. Hun delte prisen med den russiske journalisten Dmitrij Muratov.[14]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ressa ble født på Filippinene. Hennes far døde da hun var ett år gammel. Hun vokste opp i Manila til hun var ni år gammel, da familien flyttet til Toms River i New Jersey i USA. Hun avsluttet highschool i 1982.[15]

Hun studerte biologi og engelsk ved Princeton University (New Jersey), der hun fikk bachelor i engelsk, med karakteren cum laude. Deretter dro hun med et Fulbright-stipendium for politisk teater tilbake til Manila. Hun fullførte et masterstudium ved University of the Philippines - Diliman, samtidig som hun startet sin journalistiske virksomhet.[16][17]

Journalist

[rediger | rediger kilde]

Ressa arbeidet for CNN, først i Manila fra 1988 til 1995 og deretter i Jakarta fra 1995 til 2005. Som CNNs ledende undersøkende journalist i Asia spesialiserte hun seg på å undersøke terroristnettverk.[trenger referanse]

Fra 2004 til 2010 ledet Ressa nyhetsavdelingen for det filippinske fjernsyns- og online-konsernet ABS-CBN. Samtidig fortsatt hun sitt arbeid for CNN,[18] og hun skrev også for The Wall Street Journal.[19] I et åpent brev den 11. oktober 2010, meddelte Ressa at hun ikke kom til å forlenge sin seksårskontrakt med ABS-CBN.[20]

Hun byttet jobb til Det internasjonale forskningssentrum for politisk vold og terrorisme (ICPVTR) tilknyttet S. Rajaratnam-instituttet for Internasjonale studier ved Nanyang Technological University i Singapore som Writer in Residence.

Hun har skrevet to bøker om terrorismens vekst i Sørøst-Asia: Seeds of Terror: An Eyewitness Account of Al-Qaidas Newest Center (2011) og From Bin Laden to Facebook 10 Days of Abduction, 10 Years of Terrorism (2013). Hun har også skrevet om Bojinka-planen, som ble avverget på Filippinene. Planen gikk ut på selvmordsattentat mot pave Johannes Paul II under hans Manilabesøk i 1995, tett etterfulgt av selvmordsbombing av elleve interkontinentale passasjerfly over Stillehavet.[21][22]

Hun etablerte nettavisen Rappler i 2012. Nettavisen startet som en Facebook-side i august 2011 under navnet MovePH.[23] Den ble fra 1. januar 2012 en selvstendig webside.[24] Nettstedet er siden blitt en vesentlig nyhetsportal på Filippinene og har mottatt flere lokale og internasjonale priser.[trenger referanse]

Ressa er en av 25 medlemmer av Information and Democracy Commission, som ble lansert i 2018 av Journalister uten grenser.[25][26]

I 2020 ble hun dømt for «cyberlibel» (bakvaskelse på internett)[27][28] rettet mot den filippinske regjering under Philippine Anti-Cybercrime law.[29][30] Dette utløste protester fra menneskerettighetsgrupper og journalister som mente dommen innebar et angrep på pressefriheten.[31][32][33]

Nobels fredspris

[rediger | rediger kilde]

Ressa ble nominert til Nobels fredspris for 2021 av Jonas Gahr Støre.[34][35] Ressa og Muratov ble tildelt prisen med begrunnelsen «for their efforts to safeguard freedom of expression, which is a precondition for democracy and lasting peace».[36]

Bokutgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Seeds of Terror: An Eyewitness Account of Al-Qaidas Newest Center (Free Press 2011) ISBN 9781451636345
  • From Bin Laden to Facebook: 10 Days of Abduction, 10 Years of Terrorism (ICP 2013) ISBN 9781908979537

Priser og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Maria Ressa – Facts», besøkt 28. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Muck Rack, Muck Rack journalist-ID maria-ressa, Wikidata Q57500196, https://muckrack.com/ 
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0311488, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ www.manilatimes.net[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l'enseignement supérieur, IdRef-ID 123908434, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/ 
  6. ^ www.icij.org, besøkt 28. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.wan-ifra.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?, www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.aaldef.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ NRK, Laila Ø. Bakken, Julia Kirsebom Thommesen, «To journalister får årets Nobels fredspris», utgitt 8. oktober 2021, besøkt 8. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b www.tatlerasia.com, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Swedish PEN Club, «Tucholskypriset», besøkt 26. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Maria Ressa». Nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2021. 
  14. ^ The Nobel Peace Prize 2021
  15. ^ Amanda Oglesby: TIME person of the year, from Toms River, to trigger Time Square ball dro. Ashbury Park Press, 31. desember 2018
  16. ^ Tanya T. Lara: Maria Ressa: Writing from the war zones. Philstar, 21. desember 2003
  17. ^ Almond N. Aguila: Maria Ressa: The best is yet to come. Philstar, 4. september 2005
  18. ^ http://www.cnn.com/2011/OPINION/05/03/bin.laden.southeast.asia/index.html. 
  19. ^ Maria A. Ressa. Noynoy Flunks His First Test. s. en. 
  20. ^ «Maria Ressa's letter to ABS-CBN News and Current Affairs». 26. januar 2019. 
  21. ^ Ressa, Maria (2003) Philippines: U.S. missed 9/11 clues years ago CNN
  22. ^ Ressa, Maria (2015) Filipino Woman Save Pope Arkivert 24. august 2019 hos Wayback Machine. rappler.com 15. januar 2015, lest 1. september 2019
  23. ^ «MovePH». Facebook. Besøkt 18. april 2020. 
  24. ^ «Independent journalism with impact». Rappler (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  25. ^ «Declaration Information & Democracy Commission» (på engelsk). 5. november 2018. Besøkt 18. april 2020. 
  26. ^ «Information & Democracy Commission: Maria A. Ressa» (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  27. ^ Regencia, Ted (15. juni 2020). «Maria Ressa found guilty in blow to Philippines' press freedom». aljazeera.com (på engelsk). 
  28. ^ Ratcliffe, Rebecca (15. juni 2020). «Maria Ressa: Rappler editor found guilty of cyber libel charges in Philippines». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. 
  29. ^ «Philippines: Maria Ressa's cyber libel verdict 'a method of silencing dissent'». Deutsche Welle (www.dw.com) (på engelsk). 15. juni 2020. 
  30. ^ «Philippine cybercrime law takes effect amid protests». BBC News. 3. oktober 2012. 
  31. ^ «Philippines: CFWIJ condemns cyber libel conviction of Maria Ressa». The Coalition For Women In Journalism (på engelsk). 15. juni 2020. Arkivert fra originalen 30. juni 2020. Besøkt 29. juni 2020. 
  32. ^ «US Senators Durbin, Markey, Leahy slam Ressa libel verdict». Philippine Daily Inquirer (på engelsk). 17. juni 2020. Besøkt 29. juni 2020. 
  33. ^ Cabato, Regine (15. juni 2020). «Conviction of Maria Ressa, hard-hitting Philippine American journalist, sparks condemnation». The Washington Post. 
  34. ^ «Flere fredsprisforslag før fristen gikk ut». Aftenposten. 31. januar 2021. 
  35. ^ «Hektisk nomineringsaktivitet før fredsprisfrist». Dagsavisen. 31. januar 2021. 
  36. ^ «The Nobel Peace Prize 2021». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  37. ^ a b «Maria Ressa». CNN (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  38. ^ «Overseas Press Club Honors CNN with Two Awards». Warner Media Group (på engelsk). 22. april 2004. Besøkt 18. april 2020. 
  39. ^ «TOWNS Foundation, Inc. List of Awardees». TOWNS Foundation (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. februar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  40. ^ «Rappler CEO Maria Ressa gets lifetime achievement award at PMPC Star Awards». Rappler (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  41. ^ Ramos, Poyen. «8 Most Influential and Powerful Women Leaders». Kalibrr (på engelsk). Besøkt 28. april 2020. 
  42. ^ «2017 Democracy Dinner Explores the Global Threat of Disinformation» (på engelsk). 2. november 2017. Besøkt 18. april 2020. 
  43. ^ Albeanu, Catalina (7. juni 2018). «Maria Ressa, executive editor of Rappler, receives Golden Pen of Freedom». Journalism.co.uk (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  44. ^ Vick, Karl (11. desember 2018). «TIME Person of the Year 2018: The Guardians». Time (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  45. ^ Kim, Eun Kyung (11. desember 2018). «Time's 2018 Person of the Year: 'The Guardians and the War on Truth'». Today Show (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  46. ^ Albright, Madeleine. «Time 100 Most Influential People 2019: Maria Ressa». Time (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  47. ^ «Maria Ressa, Investigative Journalist and CEO of Rappler, To Receive The Columbia Journalism Award». Columbia University (på engelsk). 20. mai 2019. Arkivert fra originalen 23. desember 2019. Besøkt 18. april 2020. 
  48. ^ «Philippines investigative journalist and press freedom beacon Maria Ressa wins 2019 Shorenstein Journalism Award». Stanford University (på engelsk). 29. mai 2019. Besøkt 18. april 2020. 
  49. ^ «Canadian Journalism Foundation to recognize embattled journalist Maria Ressa with Tribute honour». newswire.ca (på engelsk). 4. mars 2019. Besøkt 18. april 2020. 
  50. ^ «BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?». BBC News (på engelsk). 16. oktober 2019. Besøkt 18. april 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]