Hopp til innhold

Represalie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Represalier er gjengjeldelser, straffetiltak og hevnaksjoner, for eksempel mot en sivilbefolkning under krig eller fra en stat mot overgrep fra en annen. Bildet viser Norsk Tidend, utgitt av den norske eksilregjeringa under krigen, som omtaler henrettelsen av 34 nordmenn i februar 1945, de tyske okkupantenes represalie etter at «politigeneralen» Karl Marthinsen ble likvidert av motstandsfolk noen dager tidligere.
Foto: Fra utstilling på Norges Hjemmefrontmuseum

En represalie er en gjengjeldelse eller hevn.[1] Begrepet brukes særlig om hevnaksjoner mot en sivilbefolkning under en krig eller om straffetiltak fra en stat mot overgrep fra en annen stat.

Ordbakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Selve ordet «represalie» er lånt via tysk fra middelalderlatin og betyr egentlig «det å ta tilbake (med vold) urettmessig ervervet gods».[2][3] Den latinske grunnstammen reprehendere betyr «gripe og trekke tilbake».[3]

Folkeretten om bruken av represalier

[rediger | rediger kilde]
Under Nürnberg-prosessene, rettssakene mot ledende tyske nazister etter andre verdenskrig, ble tyske represalier under krigen ofte bedømt som urimelig strenge i forhold til bestemmelsene i Folkeretten da.
Foto: National Archives and Records Administration

I folkeretten betegner «represalier» reaksjoner og tiltak som en stat foretar for å gjengjelde en folkerettskrenkelse begått av en annen stat.[1] Slike tiltak er også folkerettsstridige, men blir ansett som rettferdige på grunn av krenkelsen.[1] Represaliene kan bare skje hvis rettskrenkelsen er virkelig, hvis staten som er utsatt, har prøvd å forhandle og hvis den har sendt advarsler.[1] Etter Genèvekonvensjonene av 1949 er represalier mot sivilbefolkning, krigsfanger, sjuke og såra under krig vanligvis forbudt.[1]

Represalier i norsk historie

[rediger | rediger kilde]

I Norge er straffereaksjoner mot sivile særlig knytta til den tyske okkupasjonen av landet under andre verdenskrig fra 1940 til 1945. Tyskernes tiltak mot uskyldige kom blant annet etter likvidasjoner, sabotasje og andre aksjoner fra motstandsfolk der ingen ble tatt og kunne bli stilt direkte til ansvar. Brutale og nådeløse avstraffelser mot fanger og mer eller mindre tilfeldige personer ble et mottrekk som effektivt skulle avskrekke fra ytterligere motstand. Likevel var nazistenes framferd mot befolkninga i Norge, som ble ansett som rasemessig verdifull, mindre hard enn gjengjeldelsene i mange andre okkuperte områder.[4]

Tyske represalier mot nordmenn under andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Lista viser noen kjente eksempler.

  • 10. september 1941: Klubbformann Rolf Wickstrøm og LOs advokat Viggo Hansteen blir henretta som en reaksjon på melkestreiken blant arbeidere i Oslo.
  • 7. oktober 1942: Ti sivile menn blir henretta i Trøndelag «som soning for flere sabotasjeforsøk» i Midt-Norge.
  • 30. april 1942: I Telavåg blir 300 hus brent ned, kvinner og barn forflytta og 71 menn sendt til Sachsenhausen, hvorav 31 dør i fangenskapet, etter at kompani Linge har drept to Gestapo-menn i fiskeværet.
  • Februar 1945: 29 gisler blir henretta på Akershus festning etter at motstandsbevegelsen har likvidert «politigeneralen» Karl Marthinsen.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Oppslagsordet «represalier» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst)
  2. ^ Oppslagsordet «represalie» i Bokmåls- og Nynorskordboka
  3. ^ a b Opsplagsordet «represalie» i Det norske akademis ordbok (riksmålsordbok)
  4. ^ lokalhistoriewiki.no om represalier i Norge under andre verdenskrig
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Represalie&oldid=21769002»