Hopp til innhold

Renato Corti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Renato Corti
Født1. mars 1936Rediger på Wikidata
Galbiate
Død12. mai 2020[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Rho[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1959–), katolsk biskop (1981–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetItalia
UtmerkelserKommandør med stjerne av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Renato Cortis våpenskjold

Renato Corti (1936–2020)[3] var en italiensk katolsk biskop av Novara. I 2016 ble han elevert til kardinal i den katolske kirke.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Renato Corti studerte ved seminaret i Milano. Erkebiskopen av Milano, kardinal Giovanni Battista Montini (senere pave Paul VI), ordinerte ham til prest for erkebispedømmet Milano den 28. juni 1959. Han var prest ved oratoriet Caronno Pertusella fra 1959 til 1967 og åndelig leder for den erkebiskoppelige høyskole i Gorla Minore fra 1967 til 1969. Fra 1969 til 1977 var han åndelig leder for det erkebiskoppelige seminar i Saronno, senere dets rektor. I november 1980 utnevnte kardinal Carlo Maria Martini ham til generalvikar for erkebispedømmet.

Hjelpebiskop i Milano

[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til hjelpebiskop i Milano og titulærbiskop av Zallata den 30. april 1981. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen i Milano, Carlo Maria Martini S.J., den 6. juni samme år. Medkonsekratorer var hjelpebiskopene i Milano Libero Tresoldi og Bernardo Citterio.

Biskop av Novara

[rediger | rediger kilde]

Den 19. desember 1990 ble han utnevnt til biskop av Novara av Johannes Paul II. I løpet av sin embetsperiode i dette piemontesiske bispedømmet fremmet han igangsettingen av saligkåringsprosessen for Antonio Rosmini.[4]

Fra 1995 til 2005 var Corti visepresident for Den italienske bispekonferanse.

På forespørsel fra pave Johannes Paul II ga han fasteprekenene for den romerske kurie i 2005.

Pave Benedikt XVI innvilget den 24. november 2011 biskop Renato Cortis aldersbetingede avskjedssøknad.

I 2015 skrev han etter anmodning fra pave Frans bønnetekstene til den pavelige langfredagsseremonien i Colosseum.

I konsistoriet 19. november 2016 kreerte pave Frans ham til kardinalprest med titulærkirken San Giovanni a Porta Latina

Han døde i mai 2020 i huset til oblatene til de hellige Ambrosio og Carlo i Rho, hvor han hadde bodd siden han forlot bispedømmet Novara.[4]

  • med Andrea Carlo Ferrari: Vita sacerdotale secondo il Vangelo, 1997
  • Il cristianesimo a Novara e sul territorio, Interlinea edizioni, 1999, ISBN 978-88-8212-223-2
  • med Luciano Marzi, Sergio Stevan: Che devo fare Signore? La direzione spirituale: istruzioni per l'uso, Ancora 2000
  • Un giovane diventa cristiano. L'esperienza di Sant'Agostino. Lettera pastorale per l'anno 2003–2004, Paoline Editoriale Libri 2003, ISBN 978-88-315-2536-7
  • med Enzo Bianchi: La parrocchia, Qiqajon 2004, ISBN 978-88-8227-168-8
  • Splendete come astri nel mondo. I ragazzi, i giovani e la loro crescita cristiana, Paoline Editoriale Libri 2006, ISBN 978-88-315-3160-3
  • Rivestitevi di Cristo Eucaristia e Parola di Dio: la sorgente e l'alimento della maturità cristiana, Paoline Editoriale Libri 2007, ISBN 978-88-315-3360-7
  • med René Voillaume, Carlo Maria Martini: La seconda chiamata. Il coraggio della fragilità, Monti 2007, ISBN 978-88-8477-137-7
  • Fate quello che egli vi dirà. Vivere da cristiani nel mondo, Paoline 2008, ISBN 978-88-315-3537-3
  • med Giandomenico Borelli, Giuseppe Fontanazza: Olivae Larius: il Lario dell'olivo, Comunità montana del Lario orientale 2008
  • Camminare insieme. Nella comunione per la missione, Paoline Editoriale Libri 2009, ISBN 978-88-315-3753-7
  • sammen medt Pave Frans: Good Friday, Passion of the Lord. Way of the Cross 2015, Libreria Editrice Vaticana 2015
  • Non manco di nulla perché tu sei con me, Ancora 2017, ISBN 978-88-514-1933-2
  • Miserere, Cooperativa in dialogo 2018

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.chiesadimilano.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vida Nueva, «Fallece el cardenal italiano Renato Corti», besøkt 12. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Addio al cardinale Renato Corti» (på italiensk). www.chiesadimilano.it. 12. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  4. ^ a b «E’ morto il cardinale Renato Corti, vescovo emerito di Novara» (på italiensk). la Stampa. 12. mai 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  5. ^ catholic-hierarchy.org corti, lest 10. januar 2025